Torsdag 22.8.2019 - Uke 34
logo   128 000 besøkende i 2018

Samarbeidspartnere

Midt-Norges topografi har endret seg betydelig siden siste istid. Nye landområder har blitt skapt, mens andre har druknet i havet.


530x403 fig1Figur 1. Dagens topografi i Midt-Norge

Effekten av havnivåendringer i Skandinavia har vært kjent langt tilbake. Endringene i kyststripa var så store at de kunne merkes på én generasjon. Bosettingen ble påvirket av strandforskyvningen og forandringer i landskapet og vannveier.

Når endringene i landskapet har vært så store at de i enkelte deler av landet kan merkes i løpet av én generasjon, hva har så skjedd over noen tusen år?  

I figur 1 over ser vi hvordan landskapet i Midt-Norge ser ut i dag. I det følgende er beregnet hvordan dette landskapet har endret seg etter siste istid.

Vi har tidligere sett hvilke faktorer som påvirker havnivået i Norge. Det er både bevegelser av havoverflaten (eustasi) og bevegelser av den faste jord (isostasi) som skaper relative havnivåendringer. Faktorer som påvirker strandlinja (relativt havnivå) i Norge etter siste istid er følgende:

a)    glasial-eustatisk endring
b)    geoide-eustatisk endring som skyldes bortfall av gravitasjon fra isbreen
c)    den nye vekten av a) og b) fører til hydro-isostasi
d)    avsmelting fører til glasial-isostatisk heving, og hevingen fører til ytterligere endring av gravitasjon.

Glasial-eustasi skyldes endringer i havvannets volum på grunn av at isbreer dannes eller smelter, eller at volumet endres på grunn av temperatursvingninger (ved termisk ekspansjon). Det er imidlertid ikke lett å finne observasjoner som kan fortelle hvor store de globale havnivåendringene (i forhold til jordas sentrum) har vært på jorda. Det finnes nemlig ingen havnivåendringer som er globalt uniforme, altså fordi havnivåendringer både har medført endringer i gravitasjon og bevegelser av den faste jord (såkalte isostatiske bevegelser).

Figur 2 (under) viser havnivåendring observert på fjerntliggende øyer, og dette gir et omtrentlig bilde av eustatisk globalt gjennomsnitt. En øy vil nemlig følge med havbunnen i isostatiske bevegelser, og gravitasjonseffektene fra smeltende is er minimale. Som vi ser er det observert 120 meter havnivåstigning de siste 20 000 år på disse stedene. Denne kurven er også utgangspunktet for å beregne hydro-isostasi (innsynkning av havbunnen på grunn av økt vann-belastning) i Midt-Norge.

530x365 fig2Figur 2. Observert havnivåendring etter siste istid (fra Wikimedia Commons). Vi antar at dette er et rimelig godt estimat for glasial-eustasi.

Glasial-isostasi er heving av landområdene for å kompensere for isbreen som tidligere lå over Skandinavia. Se:

Astenosfæren og landhevningen
Landhevningen og litosfærens tykkelse

Endring i landskapet er en sum av alle faktorene nevnt ovenfor. Basert på observert isavsmelting (se lenkene ovenfor) og havnivåendring (figur 2) har vi beregnet glasial-isostasi og hydro-isostasi som, sammen med de andre faktorene, gir mulighet til å estimere endring i topografien i Midt-Norge etter siste istid.

530x401 fig3Figur 3. Beregnet topografi i Midt-Norge for 11 500 år siden. Rød linje viser dagens kyststripe.

Resultatet av beregningene på to tidssteg, 11 500 og 8000, er vist i figurene 3 (over) og 4 (under). Ikke overraskende viser figur 3 at landskapet i Midt-Norge kan ha forandret seg betydelig de siste 11 500 år. Strandlinjene for 11 500 år siden vil ligge betydelig høyere enn dagens strandlinje i Trondheimsfjorden og på øyene utenfor. Landskapet i innlandet for 8000 år siden lignet mye på dagens landskap, men det er store forskjeller utenfor Møre-kysten – her var større områder tørt land.

530x394 fig4Figur 4. Beregnet topografi i Midt-Norge for 8000 år siden. Rød linje viser dagens kyststripe.

Vår rekonstruksjon er basert på modellering, noe som gir oss mulighet til å estimere endring i landskapet i områder hvor en ikke har havnivåobservasjoner (f.eks. under dagens havnivå). Slike rekonstruksjoner kan utgjøre viktig informasjon for arkeologiske studier.

Selv om våre modeller av jordas beskaffenhet er basert på observasjoner, må det sies at rekonstruksjon av landskapet som vi har gjort, er belemret med usikkerheter. Men mer detaljerte kalibreringer mot observasjoner (av tidligere tiders havnivå og/eller arkeologiske funn) vil øke nøyaktigheten på slike rekonstruksjoner.

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

phd111611s


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: