Mandag 25.9.2017 - Uke 39

logo

Samarbeidspartnere

To ekspedisjoner med Nansen og Amundsen rundt det forrige århundreskiftet ga oss ny kunnskap om jorda. De geofysiske målingene som ble utført bekreftet fullt ut at jorda ikke er rund og at den magnetiske nordpolen forflytter seg geografisk.

Dette forteller Morten Smelror, administrerende direktør i NGU i sin artikkel, Jorda er ikke rund, og nord er ikke nord. Artikkelen er en del av en NGUs artikkelserie som markerer det offisielle Nansen-Amundsen-året.

Framekspedisjonen ble ledet av Fridtjof Nansen i årene 1893-1896. Løytnant Scott Hansen sto for de geofysiske målingene som startet på nordkysten av Sibir og ble utført kontinuerlig gjennom nesten tre år. Resultatene av de magnetiske målingene ble senere sammenstilt og publisert av den norske geofysikeren Aksel S. Steen i 1901 som en egen del av The Norwegian North Polar Expedition 1893–1896 Scientific Results.

I tillegg til å utføre magnetiske målinger gjorde Hansen også tyngdemålinger. Forskeren O. Hecker har blitt anerkjent som den første som utførte tyngdemålinger til havs etter en ekspedisjon over Atlanterhavet i 1901. Vitenskapshistorikeren Geir Hestmark påpeker i sin artikkel "Fridtjof Nansen and the geology of the Arctic" (1991) at denne æren heller bør tilfalle Sigurd Scott Hansen for hans målinger under Framekspedisjonen.

530x308 nansenScott Hansens observatorium for magnetiske målinger ble bygget av isblokker i nærheten av Fram. Da arbeidet var ferdig, ble et kranselag satt på toppen av ishytta for å markere at arbeidsfolket forventet påskjønning fra byggherren.
Foto: Nasjonalbiblioteket, Billedsamlingen


Gjøaekspedisjonen ble ledet av Roald Amundsen i årene 1903-1906. Målet var todelt. Amundsen ville «erobre» Nordvestpassasjen, men han hadde også et sterkt ønske om gjøre undersøkelser av jordmagnetismen.

I august 1903 nådde Gjøa en liten bukt på King Williams Land, nær den magnetiske nordpolen. Stedet ble døpt Gjøahavn, og her startet de magnetiske målingene. Disse ble utført med vekslende hell og kvalitet, og i vanskelig vær. Etter flere turer rundt på halvøya, nådde noen av ekspedisjonsmedlemmene posisjonen som James Clark Ross hadde utpekt som den magnetiske nordpol. Det viste seg at polen siden den gang hadde forflyttet seg nordover.

De jordmagnetiske målingene som ble innsamlet under Gjøaekspedisjonen ble liggende ubearbeidet i nærmere tjue år, og først publisert i 1930, to år etter Amundsens død. Det viktigste resultatet fra ekspedisjonen var at de fikk bevist at den magnetiske nordpolen ikke ligger fast, men flytter seg gjennom året og over år.

Les hele Morten Smelrors artikkel på ngu.no.

 

To ekspedisjoner med Nansen og Amundsen rundt det forrige århundreskiftet ga oss ny kunnskap om jorda. De geofysiske målingene som ble utført bekreftet fullt ut at jorda ikke er rund og at den magnetiske nordpolen forflytter seg geografisk.

 

Dette forteller Morten Smelror, administrerende direktør i NGU i sin artikkel, Jorda er ikke rund, og nord er ikke nord. Artikkelen er en del av en NGUs artikkelserie som markerer det offisielle Nansen-Amundsen-året.

 

Framekspedisjonen ble ledet av Fridtjof Nansen i årene 1893-1896. Løytnant Scott Hansen sto for de geofysiske målingene som startet på nordkysten av Sibir og ble utført kontinuerlig gjennom nesten tre år. Resultatene av de magnetiske målingene ble senere sammenstilt og publisert av den norske geofysikeren Aksel S. Steen i 1901 som en egen del av The Norwegian North Polar Expedition 1893–1896 Scientific Results.

 

I tillegg til å utføre magnetiske målinger gjorde Hansen også tyngdemålinger. Forskeren O. Hecker har blitt anerkjent som den første som utførte tyngdemålinger til havs etter en ekspedisjon over Atlanterhavet i 1901. Vitenskapshistorikeren Geir Hestmark påpeker i sin artikkel "Fridtjof Nansen and the geology of the Arctic" (1991) at denne æren heller bør tilfalle Sigurd Scott Hansen for hans målinger under Framekspedisjonen.

 

Gjøaekspedisjonen ble ledet av Roald Amundsen i årene 1903-1906. Målet var todelt. Amundsen ville «erobre» Nordvestpassasjen, men han hadde også et sterkt ønske om gjøre undersøkelser av jordmagnetismen.

 

I august 1903 nådde Gjøa en liten bukt på King Williams Land, nær den magnetiske nordpolen. Stedet ble døpt Gjøahavn, og her startet de magnetiske målingene. Disse ble utført med vekslende hell og kvalitet, og i vanskelig vær. Etter flere turer rundt på halvøya, nådde noen av ekspedisjonsmedlemmene posisjonen som James Clark Ross hadde utpekt som den magnetiske nordpol. Det viste seg at polen siden den gang hadde forflyttet seg nordover.

 

De jordmagnetiske målingene som ble innsamlet under Gjøaekspedisjonen ble liggende ubearbeidet i nærmere tjue år, og først publisert i 1930, to år etter Amundsens død. Det viktigste resultatet fra ekspedisjonen var at de fikk bevist at den magnetiske nordpolen ikke ligger fast, men flytter seg gjennom året og over år.

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

38


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: