Lørdag 25.5.2019 - Uke 21
logo   128 000 besøkende i 2018

Samarbeidspartnere

En velkjent hypotese forteller at Jorda i sen urtid kan ha vært fullstendig dekket av is. Ny forskning fra Svalbard indikerer at dette ikke var tilfellet.


snowball pic wilsonbreen fieldwork D.Benn 525pxForskerteamet gjør feltarbeid på Spitsbergen. Foto: Doug Benn/UNIS

En ny forskningsartikkel publisert i det anerkjente tidsskriftet Nature Geoscience gir ny innsikt i hvordan Jorda så ut mot slutten av prekambrium for 750 til 630 millioner år siden.

Det er en internasjonal forskergruppe som blant annet har inkludert Doug Benn, professor ved Universitetssenteret på Svalbard (UNIS), som står bak artikkelen.

De har gjort detaljerte undersøkelser av prekambriske sedimentære bergarter nordøst på Spitsbergen.

Sen prekambrium er kjent for å ha hatt ekstreme kuldeperioder på global skala, og isutbredelsen skal ha funnet sted så langt sør som ekvator.  

"Snøball"-hypotesen

Det er 25 år siden den amerikanske forskeren Joe Kirschvink fremsatte en hypotese om at Jorda var fullstendig dekket av is i sen prekambrium. Denne hypotesen er kjent som «Snøballen Jorda» («Snowball Earth»).

Enkelte forskere har gått så langt som å hevde at Jorda ble så kald at sjøisen ble én kilometer tykk over hele Jorda. Det er derimot lite som tyder på at en slik hendelse har funnet sted, da det blant annet ville betydd slutten på de fleste organismer.

Mer plausible bekrivelser av Jorda på den tiden innebærer at havene på lave breddegrader bestod av sørpe, og kanskje at enkelte kontinenter hadde isfrie partier der bart fjell stakk opp av isen.

LES OGSÅ: Har Jorda vært en «snøball»?

Og de nye forskningsresultatene fra Svalbard ser ut til å støtte oppunder det.

Forskerne som undersøkte de urgamle bergartene oppdaget at miljøet var sterkt preget av glasiale hendelser som isbrefremrykk, men at det også eksisterte områder som ikke var dekket av is der elver rant fritt og alger blomstret.

Årsaken til klimavariasjonene

Svalbard Snowball 3 wilsonbreen 525pxFeltarbeid ved Wilsonbreen. Foto: Doug Benn/UNIS

Under disse undersøkelsene kom forskerne også opp med en forklaring på de ekstreme klimavariasjonene i sen urtid.

Kjemiske analyser av bergartene viste at CO2-konsentrasjonen i atmosfæren var opptil 100 ganger så høy som den er i dag.

Dette stemmer godt overens med «Snøballen Jorda»-hypotesen, som forutsier at mot slutten av en global nedisning vil CO2-nivået i atmosfæren stige, blant annet fordi gassen ikke kan forbrukes av forvitringsprosesser eller gjennom fotosyntese.

Datasimuleringer gjort av forskerteamet viser at klimasystemet på denne tiden ble mer sensitivt for variasjoner i Jordas omløpsbane rundt Sola, noe som skal ha gitt store klimavariasjoner.

Disse variasjonene sørget for at det til enhver tid fantes steder som ikke var fullstendig dekket av is, og på denne måten kan livet ha overlevd det ekstreme miljøet frem til Jorda igjen varmet seg opp og fikk et mer normalt klima.

Les pressemeldingen fra UNIS her

Les saken i Nature Geoscience her

530x443 fictional Snowball Earth 1 NeethisSlik ville Jorda sett ut i dag under en ny kuldeperiode tilsvarende den som forespeiles i "Snøballen Jorda"-hypotesen. Illustrasjon: Neethis / celestiamotherlode.net

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

phd101211s


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: