Tirsdag 22.8.2017 - Uke 34

logo

Samarbeidspartnere

Surgebreer er isbreer med en unik syklus bestående av en lang hvileperiode, etterfulgt av en kort periode der breen støter hurtig frem.


530x299 BreeneSvalbards landskap domineres av isbreer, og glasiologene anslår at opp mot 90 prosent surger, det vil si at de i korte perioder får en dramatisk økning i hastigheten og derfor rykker fram, for deretter å «hvile» i lange perioder. Her ser vi Nathorstbreen og de andre breene som utgjør en del av bresystemet. De kalver alle i Van Keulenfjorden. Foto: E. Næss, SAS, september 2009

Surgebreer skiller seg fra vanlige breer ved å ha perioder med særdeles raske fremstøt. Slike breer finner vi i områder med et kaldt klima, og på Svalbard er opp mot 90 prosent av breene surgebreer.

I «surge»-periodene kan hastigheten på brefremstøtene være mange ganger større enn i de rolige periodene. På det meste kan ismassene bevege seg tusen ganger så raskt som de vanligvis gjør.

For breene på Svalbard er hvilestadiet vanligvis hundre år, men kan variere fra 30 til 500 år. Surgeprosessen varer typisk 10 til 30 år.

I løpet av surgeperioden fraktes store ismasser fra høyereliggende til lavereliggende deler av breen og brefronten rykker ofte frem.

Deretter går breen tilbake i hvilefasen, og det akkumuleres ny is i breens øvre del.

Hvorfor surger breene?

På grunn av permafrosten på Svalbard beveger breene seg saktere enn breene på fastlandet. Den langsomme bevegelsen gjør at breene ikke klarer å frakte alt snøoverskuddet i breens øvre del raskt nok nedover.

Over mange år blir derfor breens lengdeprofil brattere og brattere, og kommer i ubalanse. Etter hvert når breen et kritisk punkt, og begynner å fremvelle.

Men årsaken til surge ligger ikke i permafrosten, ettersom det også finnes breer som surger i områder uten permafrost.

Nøyaktig hva det er som løser ut en surge og hvordan dette skjer, har lenge vært et ubesvart spørsmål.

Noe av årsaken er at det er vanskelig å vite hvilke breer som kommer til å surge til hvilke tider når vi ikke kjenner sykluslengden.

Dette gjelder spesielt på Svalbard, hvor surgesyklusen for mange av breene ser ut til å være rundt 100 år. Da er det ikke så lett å datere historiske surger nøyaktig.

Tidligere studier dekker ofte kun den fasen av fremvellingen der breen allerede har sprukket opp og fronten eventuelt har begynt å gå tilbake.

Nyere studier viser at hastighetsøkningen og masseforflytningen kan begynne mer enn ti år før surgen blir godt synlig.


Denne saken ble først publisert i GEO 08/15.

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

33


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: