Tirsdag 28.3.2017 - Uke 13

logo

Samarbeidspartnere

Surgebreer er isbreer med en unik syklus bestående av en lang hvileperiode, etterfulgt av en kort periode der breen støter hurtig frem. Nylig fikk forskere oppleve hvor raskt slike breer kan bevege seg under en surgeperiode.


530x299 BreeneSvalbards landskap domineres av isbreer, og glasiologene anslår at opp mot 90 prosent surger, det vil si at de i korte perioder får en dramatisk økning i hastigheten og derfor rykker fram, for deretter å «hvile» i lange perioder. Her ser vi Nathorstbreen og de andre breene som utgjør en del av bresystemet. De kalver alle i Van Keulenfjorden. Foto: E. Næss, SAS, september 2009

Surgebreer skiller seg fra vanlige breer ved å ha perioder med særdeles raske fremstøt. Slike breer finner vi i områder med et kaldt klima, og på Svalbard er opp mot 90 prosent av breene surgebreer.

I «surge»-periodene kan hastigheten på brefremstøtene være mange ganger større enn i de rolige periodene. På det meste kan ismassene bevege seg tusen ganger så raskt som de vanligvis gjør.

For breene på Svalbard er hvilestadiet vanligvis hundre år, men kan variere fra 30 til 500 år. Surgeprosessen varer typisk 10 til 30 år.

I løpet av surgeperioden fraktes store ismasser fra høyereliggende til lavereliggende deler av breen og brefronten rykker ofte frem.

Deretter går breen tilbake i hvilefasen, og det akkumuleres ny is i breens øvre del.

LES OGSÅ: Formel 1-breene på Svalbard

Ventet i spenning

530x352 Morenelandskap fra 1890Oversikt over det haugete morenelandskapet i indre Van Keulenfjorden som ble dannet da Nathorstbreen surget rundt 1890. Legg merke til alle dødisgropene. Foto: Monica Sund

De siste årene har forskere på Svalbard fått oppleve starten på en ny surgeperiode for Nathorstbreen, som er et bresystem bestående av flere breer innerst i Van Keulenfjorden.

Fremrykkingen startet i 2008, og frem til 2013 flyttet brefronten seg 15 kilometer utover i fjorden.

Allerede i perioden 1990 til 2003 kunne vi se at det var økt aktivitet i de øvre breområdene.

Hastighetene økte og breoverflaten senket seg her som følge av begynnende masseforflytning, mens breen langsomt ble tykkere lengre ned.

I perioden 2003 – 2008 gikk prosessen fortere, samtidig som den nederste delen av brefronten fremdeles var i tilbakegang. Her var isen antakeligvis fremdeles frosset fast i underlaget, mens rett bak var isen aktivert og betydelig tykkere.

Det lå i kortene at fronten snart ville rykke frem, men det var på grunnlag av eksisterende data ikke mulig å si når det ville skje.

Spenningen var stor i begynnelsen av 2009 da mørketida gikk mot slutten og det begynte å bli lyst nok til å se eventuelle endringer.

I midten av februar var det ingen tvil. Breene var på fremmarsj. Bilder tatt av fly en måned senere avslørte at fronten hadde gått omtrent tre kilometer frem i løpet av fem måneder.

Etter hvert som fronten gikk frem, nådde den den smale passasjen der fjorden var grunn (20 meter). Her ble sedimenter fra fjordbunnen skjøvet opp foran fronten slik at den i slutten av fremvellingen var pløyd opp til havnivå.

I dag danner de oppløyde sedimentene en terskel midt i fjorden.

530x269 ÅrsmorenerÅrsmorener på bunnen av Van Keulenfjorden. Kartet viser tidligere posisjoner til brefronten med årstall. Rammen viser utsnittet for bildet til venstre. Illustrasjon: Dag Ottesen/Sjøkartverket (venstre), NGU (høyre)

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

195x248 Banner

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

12


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: