Fredag 19.10.2018 - Uke 42
logo   150 000 besøkende i 2017

Samarbeidspartnere

I en rotert forkastningsblokk øst for Troll-feltet i Nordsjøen kan norsk (og europeisk) industri potensielt lagre 100 millioner tonn CO2.


530x392 braathen skurtveitElin Skurtveit (NGI) og Alvar Braathen (UiO) deltar i forskningssenteret NCCS. Senterets arbeid støtter Northern Lights-prosjektets mål om å realisere fullskala CO2-fangst og –lagring på norsk sokkel. Foto: Ronny Setså

CO2-håndtering på norsk sokkel har fått ny vind i seilene. Gjennom et unikt og omfattende samarbeid mellom akademia og industrien, begynner brikkene å falle på plass for Norges kommende, og kanskje største, CO2-lager i Nordsjøen.

I fjor ble det kjent at Equinor (tidligere Statoil) ble tildelt kontrakt med det statlige foretaket Gassnova om å lede arbeidet som skal realisere lagring av CO2 fra industrien på norsk sokkel. Senere samme år ble oljeselskapene Shell og Total innlemmet som nye partnere i prosjektet.

Prosjektet, som har fått navnet Northern Lights, designes på en slik måte at det i fremtiden skal kunne lagres ytterligere volumer CO2 også fra andre utslippspunkter i Norge eller internasjonalt.

LES OGSÅ: Unikt samarbeid for CO2-prosjekt

100 millioner tonn

I en mulighetsstudie fra 2016 ble tre lokaliteter utpekt som kandidater for CO2-lagring; Smeaheia-området, Utsira Sør og Heimdalstrukturen. Smeaheia og nærliggende områder er per i dag den foretrukne lokaliteten på grunn av lavest gjennomføringsrisiko og med tanke på tilgjengelig infrastruktur og lagringskapasitet.

I et «tillegg til utredningsprogram for konsekvensutredning for Northern Lights prosjektet» datert 13. juli 2018 skriver industripartnerne Equinor, Total og Shell at prosjektet ønsker å flytte primær lagringslokalitet fra Smeaheia til Johansen-formasjonen sør for Troll. Dette er imidlertid ikke avklart ennå, og Smeaheia vil fortsette å modnes videre gjennom forskningsaktivitet.

Smeaheia ligger på ca. 1 000 meters dyp i en rotert forkastningsblokk øst for Troll-feltet i den nordlige delen av Nordsjøen, og de aktuelle reservoarene er i Sognefjord-, Krossfjord- og Fensfjord-formasjonene.

Sognefjord-formasjonen ligger øverst, og regnes som det primære reservoaret. Reservoarene er forseglet av den tykke og leirrike Draupne-skiferen.

På den aktuelle forkastningsblokken finner vi to egnede strukturer, Alpha i vest og Beta i øst. Reservoaret er salformet, og tanken er at injeksjonen av CO2 vil skje nederst i midten av de to strukturene og at Alpha-strukturen vil fylles først, deretter Beta-strukturen.

Foreløpige estimater viser at Alpha-strukturen kan ha en lagringskapasitet på ca. 100 millioner tonn CO2.

Hvor mye som faktisk vil kunne lagres, er blant annet avhengig av graden av geologisk heterogenitet i reservoarene.

- Brønndata forteller oss at vi har en god, porøs sandstein av jura alder i Smeaheia som er utbredt over et stort område. Men det vi vet om paleogeografien tilsier at sanden ble avsatt i et nær-kyst område, noe som kan innebære at det også kan finnes leire. Andelen sand i forhold til leire, og hvordan leiren eventuelt avgrenser sanden, er noe vi må forstå bedre, oppsummerer Alvar Braathen.

Braathen støtter Northern Lights-prosjektet via det SINTEF-ledede NCCS (Norwegian CCS Research Centre). Arbeidsgruppen han tar del i, Task 9, fokuserer på «structural derisking» - bedre forståelse av den strukturelle oppbygningen i området.

530x394 AlphaStrukturell illustrasjon av Alpha-prospektet. I bildet til høyre er Alpha-strukturen markert i mørk blå farge. Bildene til venstre viser seismiske data fra den svarte stiplede linjen. Grønn linje: Top Shetland Group, Lilla linje: Top Sognefjord Fm. Illustrasjon: Mark Mulrooney (UiO)

Må redusere usikkerhet

- Northern Lights representerer et stort offentlig prosjekt som det potensielt skal investeres store summer i fra statens side. Derfor er det å fremskaffe kunnskap og redusere usikkerhet helt avgjørende, sier Elin Skurtveit, senioringeniør i Norges Geotekniske Institutt (NGI) og leder av arbeidsgruppen Task 9.

Ett av spørsmålene forskerne per i dag stiller seg, er hvorvidt trykkreduksjonen som produksjonen i Troll-feltet i vest har gitt, kan ha påvirket Smeaheia.

- Vi vet at det ligger en forkastning mellom de to områdene, men hvorvidt den er tett eller om det er kommunikasjon mellom feltene, er enn så lenge et åpent spørsmål, sier Braathen.

Om det viser seg at reservoarene i Smeaheia har lavere enn hydrostatisk trykk som følge av virksomheten ved Troll, vil det påvirke lagringskapasiteten.

- Det henger sammen med at CO2 kan opptre i ulike faser, væske og gass. Vi vil helst lagre gassen under trykk- og dybdeforhold som gjør at den eksisterer i væskeform og tar mindre plass enn om den er i gassform, forklarer professoren.

LES OGSÅ: Dette kjennetegner et godt CO2-lager

Et annet aspekt er jordskjelv. Smeaheia ligger i et område av Nordsjøen som opplever jevnlige skjelv.

- Men disse skjelvene ligger gjerne betydelig dypere (rundt 10 kilometer) enn de planlagte reservoarene, og regnes ikke som noen trussel, hverken for prosjektet eller for samfunnet. Likevel må dette dokumenteres, og mulighetene for flere skjelv som følge av injisering må rapporteres og formidles, påpeker Skurtveit.

Fagmiljøet i Task 9 har utbredt kunnskap om lagringsmuligheter i Nordsjøen som strekker seg årevis tilbake i tid.

Ved Institutt for geofag har en rekke personer også tidligere jobbet innen dette området gjennom det tidligere senteret SUCCESS. Ikke minst har den godt etablerte kompetansen innen petroleumsgeologi ved UiO latt seg overføre til CO2-håndteringsprosjekter.

- Ved NGI har vi en stor gruppe innen petroleumsmekanikk og –geofysikk, og mye forskningsaktivitet relatert til forsegling og monitorering. UiO og NGI har gjennom faggruppen jobbet tett med utveksling av data knyttet til oppbygging av gode geologiske og geomekaniske modeller, forklarer gruppelederen.

Satellittlagere

Til høsten ansetter faggruppa ved UiO to nye doktorgradsstipendiater.

- Én av dem skal se på løsninger for alternative lagre for CO2 i nærheten til det primære lageret, såkalte satellittlagere. Disse kan muligens ligge noe dypere, i de triassiske lagene.

- Dette er et langsiktig prosjekt, og tanken er at injeksjonsvolumene i fremtiden skal kunne økes om vi får tilsendt gass fra kontinentet. Fra norsk side har vi lenge hatt en visjon om at Nordsjøen kan bli Europas CO2-lager, avslutter Alvar Braathen.

550x301 RuteIllustrasjonen viser CO2-kjeder som er vurdert i mulighetsstudien. Illustrasjon: Gassco/Gassnova Mulighetsstudie 2016

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

phd100110s


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: