Fredag 19.10.2018 - Uke 42
logo   150 000 besøkende i 2017

Samarbeidspartnere

530x309Figuren viser konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren siden 1980 (grønt). Rød linje viser endring i global overflatetemperatur og blå linje viser endring i temperaturen til overflatevannet i havene. Illustrasjon: Humlum et al., 2012 

- Det har tidligere vært kjent fra iskjerner at atmosfæriske endringer i CO2 har etterfulgt temperaturendringer de siste hundretusener av år. Vi har nå funnet bevis for at dette også gjelder i moderne tid, forteller Ole Humlum, professor ved Institutt for geofag ved Universitetet i Oslo og professor II ved Universitetet på Svalbard.

Artikkelen, som nylig ble publisert i tidsskriftet Global and Planetary Change, peker mot at temperaturendringene på Jorda de siste tiårene har kontrollert økningen i konsentrasjonen av karbondioksid i atmosfæren.

Forskerne bak artikkelen er foruten Ole Humlum, Kjell Stordal, statistiker ved Telenor og Jan-Erik Solheim, professor emeritus ved Institutt for fysikk og teknologi ved Universitetet i Tromsø.

Undersøkelsene baserer seg på åtte ulike datasett i tidsperioden januar 1980 og fram til desember 2011. Datasettene inkluderer blant annet målinger av temperaturen i atmosfæren, havet og troposfæren, samt målinger av CO2 i atmosfæren og utslipp av klimagassen fra menneskelig aktivitet.

Klassisk forestilling bør revurderes

olehumForskerne påpeker i artikkelen at det har vært antatt at den globale oppvarmingen siden 1975 har vært et resultat av økningen av konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren. Men resultatene fra forskningen viser det motsatte.

- Det som formidles til beslutningstakerne og allmennheten er at økning av CO2 leder til global oppvarming. Denne klassiske forestillingen bør revurderes i lys av de nye resultatene, framholder Humlum.

Ole Humlum er professor ved Institutt for geofag ved Universitetet i Oslo og professor II ved Universitetet på Svalbard. Foto: UiO

Siden 1980 har økningen av atmosfærisk CO2 ligget 11 til 12 måneder etter økningen i global overflatetemperatur i havene, nesten 10 måneder etter økningen i den globale lufttemperaturen, og 9 måneder etter økningen i global temperatur i troposfæren.  

Tilsvarende sammenheng er også påvist fra iskjerner over de siste 420 000 år. Tiden mellom årsak og virkning har da vært lenger enn i moderne tid, og gått fra århundrer til årtusener.

Forskerne skriver samtidig at koblingen mellom økt karbondioksid i atmosfæren og økte temperaturer er svært svak den motsatte veien. I enkelte tilfeller har de faktisk sett at en økning i konsentrasjonen av klimagassen har gitt lavere globale temperaturer.

Ønsker mer åpen holdning

- Jeg tror CO2 spiller en for stor rolle i klimamodellene, at de ikke på langt nær beskriver de naturlige klimavariasjonene på en god måte.

- Forskningsmessig håper jeg funnene våre kan bidra til en mer åpen holdning rundt årsakene til nåtidens klimaendringer, avslutter Ole Humlum.

530x900 forsinkelseFiguren viser korrelasjonen mellom CO2-konsentrasjon i atmosfæren og a) og b) overflatetemperaturer og c) temperaturer i overflatevannet i havene. Den positive korrelasjonen antyder sterkt at økningen av CO2-konsentrasjonen i atmosfæren ligger 9,5 til 11 måneder etter temperaturøkningene. Illustrasjon: Humlum et al., 2012

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

phd100110s


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: