Lørdag 20.7.2019 - Uke 29
logo   128 000 besøkende i 2018

Samarbeidspartnere

Forskerne ved Longyearbyen CO2-lab har gjort omfattende undersøkelser av reservoaret som kanskje en dag skal lagre CO2.


530x237 co2parkLongyearbyen CO2-lab. Foto: Ingrid Anell

Populært om norsk geoforskning
Norwegian Journal of Geology (NJG) utgis av Norsk Geologisk Forening og utkommer i desember med sin fjerde utgave i 2012. Vi har bedt forfatterne om å skrive et sammendrag på norsk. Hensikten er at ideene og den nye kunnskapen i artiklene skal få et bredere nedslagsfelt.

NJG er gratis tilgjengelig på nett: http://www.geologi.no/njg/.

Trond Slagstad
Redaktør NJG

Det grunnleggende målet for pilotprosjektet «UNIS CO2 Lab» på Svalbard (http://co2-ccs.unis.no/) er å evaluere de lokale forholdene for geologisk lagring av drivhusgassen CO2.

Prosjektet har gjennomført flere full-kjerne boringer med påfølgende brønnlogging og innsamlet ny snøkabelseismikk, understøttet av en rekke laboratorie- og feltstudier. Undersøkelsene fokuserer på marginal-marine sandsteiner av sen trias til midtre jura alder i Kapp Toscana-gruppen på mer enn 670 meters dyp. Overliggende takbergarter består av sen jura til kritt alder skifrige enheter.

Sandsteinsreservoaret har en nett/gross på 0,25–0,3, og det er gjennomskåret av enkelte tynne dolerittganger. En regional skråstilling av berggrunnen i området på 1−3o gjør at reservoaret er blottlagt omtrent 14−20 km nordøst for Longyearbyen. Det lagdelte reservoaret har betydelig undertrykk, i nedre del tilsvarende ca. 30 % av hydrostatisk trykk, noe som antyder gode vertikale og laterale forseglingsegenskaper.

Analyser av borekjerner viser tette reservoarsandsteiner med moderat porøsitet (5−18 %) og lav permeabilitet (maks. 1−2 mD). Sprekker i reservoaret synes derfor å være viktige for fluidstrømningen. Dette underbygges av brønntester med vann som viser god injeksjon i nedre del av reservoaret (870−970 m dyp). Mer porøse og permeable lag på grunnere nivå (670−870 meters dyp) er så langt ikke fullt uttestet. Under injeksjon viser trykkutviklingen at tilstedeværende sprekker gradvis åpnes. Barrierer som setter opp mindre trykkceller ser ut til å brytes gradvis ned.

Et gjenstående spørsmål er reservoarets lagringsvolum. Lagringsvolum og andre problemstillinger utforskes i den videre fasen av prosjektet.


Alvar Braathen, med 22 medforfattere: "The Longyearbyen CO2 Lab of Svalbard, Norway – initial assessment of the geological conditions for CO2 sequestration."


Dene saken ble først publisert i GEO 08/12.

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

phd110712s


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: