Tirsdag 21.11.2017 - Uke 47

logo

Samarbeidspartnere

Lagringspotensialet på norsk sokkel antas å være stort. Vurderingene som er gjort er imidlertid regionale og kan ikke danne basis for å beslutte konkrete lagringsprosjekter.


530x234 figur1

Gassnova har siden 2007 på oppdrag fra Olje- og energidepartementet arbeidet systematisk med å modne flere lagrings- og transportalternativer teknisk. Arbeidet med å modne lager har stor egenverdi ved at vi har fått frem lokaliteter og konsepter som kan brukes i fremtidige fangstprosjekter.

Modning av et lager frem til en investeringsbeslutning har mange likhetstrekk med å forberede en «Plan for utbygging og drift av en petroleumsforekomst (PUD)» på et olje- eller gassfelt. I tillegg til å forsvare den store investering som en utbygging vil innebære, skal et lager tilfredsstille krav om sikkerhet mot lekkasje eller andre uønskede hendelser.

Når det i tillegg er slik at det knapt finnes erfaring med CO2-lagring som klimatiltak, blir dette et svært krevende prosjekt.

Et lager for Mongstad kunne - slik det så ut i 2007 - kreve en lagerkapasitet på rundt 100 millioner tonn. Lageret skal kunne være operativt like lenge som kraftverket, i 25 år, og det skal selvsagt opereres slik at det ikke oppstår lekkasjer av CO2 eller interferer med annen virksomhet på sokkelen.  

Et «komplett lager» med to injeksjonsbrønner, bunnramme og rørtilførsel fra land innebærer investeringer i størrelsesorden fire milliarder norske kroner.    

De evalueringene Gassnova har gjort, er i hovedsak basert på offentlig tilgjengelige data. I noen tilfeller er data kjøpt fra petroleumsindustrien, mens egne seismiske data er samlet inn på to lagringsalternativer.

Det er første gang noen utenfor petroleumsindustrien har gjort slik innsamling i Norge.

For å utføre arbeidet ble det nedsatt et prosjekt med ca. 20 personer og utviklet en egen prosedyre som tok utgangspunkt i EUs lagringsdirektiv og i stor grad benyttet faglig metodikk fra petroleumsindustrien.

Også FoU-miljøer har bidratt i prosessen og mye data fra Gassnovas studier er stilt til rådighet for forskningen, slik som seismikk, geo- og simuleringsmodeller med mer.

Vurderingene omfattet konkrete lagerkandidater og definerte strukturer og hadde som mål å modne disse skrittvis mot en kvalifisering og utbygging.

Fokuset har vært på områder som ikke har vært prioritert av petroleumsvirksomheten. Det meste av arbeidet har vært konsentrert om saline akviferer (se kartet over), men utnyttelse av tomme gassfelt er også vurdert på et overordnet nivå.

Johansen, Troll og Utsira mest modne

530x369 figur2Johansen-formasjonen til venstre og Troll Kystnær til høyre.

De mest modne alternativene for akviferlagring av CO2 basert på Gassnovas interne arbeider, er Johansen (formasjonen i blokk 32/5) og Troll Kystnær (den kystnære strukturen i Sognefjord) i Troll-området, samt Utsira Sør øst for Sleipner. Disse tre alternativene ligger nå modningsmessig mellom DG2 (konseptvalg) og DG3 (investeringsbeslutning) i utviklingsprosessen.

Fra det tidspunktet prosjektet startes opp igjen vil det kreves ytterligere fem til seks år å kvalifisere, planlegge og bygge ut lageret frem mot injeksjonsstart. For alle alternativene vil det være nødvendig å oppdatere eller utføre nye FEED-studier.

Selv om Troll Kystnær etter en totalvurdering fremstår som minst like egnet i dag, har Johansen-formasjonen vært primæralternativ gjennom evalueringsprosessen. Dette fordi den hele tiden har vært i et ulisensiert område.

Utsira-formasjonen har ifølge ODs lagringsatlas og tidligere studier en svært stor hypotetisk lagringskapasitet. Erfaringene fra Sleipner viser også en problemfri gjennomføring av injeksjon over lang tid.

Skal man etablere et nytt lager i Utsira må man optimalisere innimellom konsesjonsbelagte områder, nytildelinger, gamle bønner, forkastninger og grunne strukturer som innebærer risiko for lekkasje.

På grunn av det grunne formasjonsdypet vurderes kun den sørlige delen av Utsira som aktuelt for CO2-lagring med flytende CO2. En lokalitet øst for Sleipner er evaluert frem til DG2.

På grunn av forventede egenskaper til forseglingen er det satt en relativt snever grense for trykkoppbyggingen på 15 bar over opprinnelig trykk på 90 bar.

Dette gir en lagerkapasitet på 200 millioner tonn uten vannproduksjon. Etter vellykket injeksjon av betydelige volumer, er det potensial for en betraktelig økning.

Gassnova anslår at Johansen-formasjonen har en lagringskapasitet på 300 - 800 millioner tonn CO2 og ingen signifikant risiko for lekkasje til overflaten.

Det er noe usikkerhet knyttet til reservoaregenskapene i injeksjonsområdet, og det er estimert en minimal risiko for migrasjon av små volumer CO2 til Troll-feltet mer enn 100 år etter injeksjonstart.

For å redusere usikkerhetene har prosjektet samlet inn 3D-seismikk over injeksjonsstedet og anbefaler en verifikasjonsbrønn før en DG3-beslutning. Evalueringen er ført frem til et nivå som kan sammenlignes med oljeselskapenes utbyggingsplaner.

Troll Kystnær har en lagringskapasitet på 500 – 1 500 millioner tonn CO2. Lagringsegenskapene er fremragende og det nedre kapasitetsanslaget kan vurderes som fullt ut dokumentert for en DG3-beslutning uten risiko for lekkasje eller andre vesentlige utfordringer.

Ved det øvre kapasitetsanslaget vil det opprinnelige formasjonstrykket overstiges. I den situasjonen kan det være noe usikkerhet i forseglingsegenskapene til den store østlige forkastningen, som avgrenser bassenget mot fastlandets grunnfjell. Dette kan i noen grad avklares ved ytterligere studier, mer seismikk og i siste instans en verifikasjonsbrønn.

Friggfeltet kan være et reelt alternativ for lagring av større CO2-volumer. Utvikling/utbyggings-perioden vil være av samme lengde som for alternativene nevnt ovenfor og kostnadene anslås til noe lavere.

Datamengden og kunnskapen om forholdene her er mer omfattende enn for de andre, men det er også utfordringer. Feltet ligger på grensen mot Storbritannia og nye avtaler må inngås med britiske myndigheter.

LES OGSÅ: Økt oljeutvinning med CO2 - utopi eller mulighet?

Forseglingslagene er gjennomhullet av mange gamle brønner med den risiko for lekkasje som dette innebærer. Gassnova har anslått lagringskapasiteten til 200 - 400 millioner tonn CO2, men dersom alle usikkerhetsfaktorene kan avklares på en gunstig måte, kan kapasiteten være langt større.

Feltet kan ved dagens forhold fortsatt ha et visst produksjonspotensial for gass, en usikkerhet som også må legges til grunn for en videre vurdering.

Stord-bassenget mindre modent

Også mindre modne alternativer har vært evaluert. Mest innsats har vært benyttet på Stord-bassenget og området rundt 17/10 trias/jura. Her må det samles inn seismikk, trolig bores brønner og gjennomføres omfattende geologiske og reservoartekniske evalueringer, samt FEED-studier.

Med dagens datatilgang er det vanskelig å identifisere konkrete lageralternativer her, og vurderingen har kun vært en tidlig screening og når ikke et DG2-nivå.

Både i Stord-bassenget og i området ved og øst for 17/10 forventes det likevel å være et stort lagringspotensial som kan utvikles på sikt. Utvikling av disse alternativene vil sannsynligvis kreve mer enn syv år og kostnadene vil ligge langt høyere enn for de andre alternativene.

Fra området rundt 17/10 er det samlet inn noe data, som viser at geologien er kompleks. Her er det i senere år identifisert letemodeller på dypere lag.

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

46


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: