Tirsdag 21.11.2017 - Uke 47

logo

Samarbeidspartnere

Foreløpige estimater viser at Sverige kan lagre ca. 3,4 milliarder tonn i reservoarer under havbunnen. Undersøkelsene er en del av et kommende nordisk atlas for potensielle CO2-reservoarer.


530x331 kartKartet viser den sørlige delen av Sverige med de identifiserte lagringsenhetene. Illustrasjon: Gry Möl Mortensen, Sveriges geologiske undersøkelse (SGU)

- Hele Sveriges undergrunn har blitt gjennomgått for å finne potensielle reservoarer for lagring av CO2. Områdene som oppfylte kravene om optimal dybde, kapasitet, porøsitet og permeabilitet er sørvestlige Skåne og sørøstlige del av Østersjøen, forteller Gry Möl Mortensen, statsgeolog ved Sveriges geologiske undersøkelse (SGU) i Lund.

180 mortensenGjennom kompetansesenteret NORDICCS jobber de nordiske landene for å utarbeide et atlas for potensielle reservoarer for lagring av CO2 i hele Norden.

Gry Möl Mortensen er statsgeolog ved Sveriges geologiske undersøkelse (SGU). Foto: SGU

Ifølge Mortensen har åtte geologiske lagringsenheter og en strukturell felle utpekt seg som potensielle reservoarer for drivhusgassen utenfor kysten av Sør-Sverige.

I sørøstlige Østersjøen er de geologiske lagringsenhetene sandsteiner av kambrisk alder med en helning på mindre enn én grad.

Den øverste takbergarten består av 80 meter med ordovicisk kalkstein og 500 meter med mergel (kalkholdig leirstein) av silur alder.

I dette området har det også blitt identifisert en strukturell felle, Daldersstrukturen (markert i rødbrunt i kartet over).

I det sørvestlige Skåne har det blitt identifisert fem potensielle lagringsenheter som strekker seg fra trias til kritt alder. Alle enhetene har en helning på 1-2 °, og den øverste takbergarten består av 1 000 meter med kalkstein av sen kritt alder.  

- Ut ifra parametere som kapasitet, tilgjengelige data, injektivitet, heterogenitet, takbergarter og forkastninger, utpeker Faluddensanden i Østersjøen og Arnager Grønnsanden og Höganäs-Ryasekvensen i Skåne seg som de beste kandidatene for lagring av CO2, sier Mortensen.

De åtte lagringsenhetene og foreløpige parametere er listet opp i tabellen under. Totalt indikeres det en lagringskapasitet på 3,4 milliarder tonn CO2. Mortensen påpeker at dette kun er tidlige estimater.

TabellTabellen viser de åtte identifiserte lagringsenhetene og noen av de fysiske parameterene. Foreløpige estimater viser at de kan lagre ca. 3,4 milliarder tonn CO2. Illustrasjon: Gry Möl Mortensen, Sveriges geologiske undersøkelse (SGU)

Videre undersøkelser vil inkludere dynamisk modellering og rangering av lagringsenhetene etter kapasitet, forsegling, forkastninger og tilgjengelige data.

Deretter følger en mer detaljert geologisk beskrivelse av de viktigste lagringsenhetene for å forbedre forståelsen av kompleksiteten og de spesifikke karakteristikker.

Målet er å ferdigstille og tilgjengeliggjøre det nordiske atlaset for offentligheten i slutten av 2015.

LES OGSÅ: Nytt kompetansesenter lager nordisk CO2-atlas

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

46


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: