Tirsdag 17.7.2018 - Uke 29

logo

Samarbeidspartnere

530x429 2iris energi corecFra venstre: Aksel Hiorth, Aina Margrethe Berg, Tania Hildebrand-Habel og Merete Vadla Madland. Foto: Ronny Setså

- Forskningen ved COREC-senteret har bidratt til å øke estimerte utvinnbare oljeressurser på Ekofisk og Eldfisk-feltet med 2-3 prosent, På et felt av den størrelsen utgjør én prosent 120 millioner fat olje, forteller Aina Berg, direktør ved IRIS Energi.

COREC (Center for Oil Recovery) er et senter som ble etablert av ConocoPhillips, IRIS og Universitetet i Stavanger for ni år siden. Senteret driver forskning knyttet til økt oljeutvinning på norsk sokkel med fokus på Ekofisk-feltet. COREC undersøker metoder for økt utvinning som injisering av vann og CO2, samt reservoarmodellering av sand- og karbonatreservoarer.

- COREC er et «hjørnesteinssenter» for IRIS og for universitetet. Senteret ble grunnlagt med midler fra Ekofisk-feltet, men har de siste årene mottatt stadig mer offentlige midler. COREC har rett og slett vært med på å bygge opp universitetet, framholder Berg.

PRISVINNENDE FORSKNING

Professor Tor Austad ved Universitetet i Stavanger og forskningssenteret Corec ble i sommer hedret med Oljedirektoratets IOR-pris for sin forskning på økt oljeutvinning i krittreservoarer.

”Årets pristildeling er en anerkjennelse av en krevende og kontinuerlig forskningsinnsats for å øke oljeutvinningen,” sa oljedirektør Bente Nyland da hun overrakte prisen på Norsk petroleumsforenings konferanse om reservoarstyring i Stavanger i juni.

Les mer om prisen og arbeidet bak på ODs sider

Innsynkning på godt og vondt

Ekofisk er det første feltet som ble satt i produksjon (1971) på norsk sokkel. Det ble oppdaget av Phillips Petroleum i 1969 og ligger i den sørlige delen av Nordsjøen. Trykket i krittreservoaret har avtatt gradvis som en følge av oljeutvinningen. Dette har ført til at havbunnen har sunket med så mye som ti meter siden produksjonsstart.

- Kompaksjonen i krittlagene har bidratt noe til å opprettholde trykket, det er den viktigste faktoren for økt oljeutvinning på Ekofisk. Samtidig fører kompaksjonen til uønsket innsynkning, forteller Merete Vadla Madland, førsteamanuensis på Institutt for petroleumsteknologi ved Universitetet i Stavanger.

Innsynkningen har avtatt etter at ConocoPhillips startet å injisere sjøvann i reservoaret. Den har likevel ikke stoppet. På COREC fokuserer forskerne derfor ikke bare mot økt oljeutvinning, men ser også på hvordan injiseringen påvirker reservoaret og hvordan den uønskede innsynkningen kan minimaliseres.

Kjemi er avgjørende

På bakgrunn av tester utført ved laboratoriet på universitetet, formulerte forskerne et prosjekt for Norges forskningsråd gjennom PETROMAKS-programmet. Målet for prosjektet var å forstå hvordan injiseringen av sjøvann påvirket de bergmekaniske egenskapene til kalken på Ekofisk. Madland leder prosjektet sammen med Aksel Hiorth, sjefsforsker ved IRIS.

- Det varme formasjonsvannet i ekofiskreservoaret har ligget i likevekt i kanskje millioner av år. Så begynner vi plutselig å injisere kaldt sjøvann. Det sier seg selv at det vil påvirke de fysiske og kjemiske prosessene i reservoaret, påpeker Hiorth.530x305 stylolitterStylolitter sett i elektronmikroskop fra krittkalkstein i Ekofisk-feltet. Stylolittene dannes ved selektiv trykkoppløsning av kalkkorn og relativ anrikning av uløselige mineraler. Foto: Tania Hildebrand-Habel/IRIS

Sammen med en forsker ved Cornelluniversitetet i USA, utviklet prosjektteamet datamodeller som ble testet opp mot labresultatene og data fra felt. Hypotesen var at injiseringen av sjøvann påvirket styrken av reservoaret på Ekofiskfeltet, og at det skjedde en kjemisk vekselvirkning mellom oppløsning av kalk og utfelling av nye mineraler.

Seniorforsker ved IRIS Tania Hildebrand-Habel kan bekrefte at nye mineraler ble utfelt som følge av injiseringen.

- I elektronmikroskopet kunne jeg se de nye mineralene som var blitt utfelt, samt anrikninger av silikater. Det er dermed klart at de bergmekaniske egenskapene til reservoaret har blitt påvirket av introduksjonen av sjøvann, framholder Hildebrand-Habel.

Forskerteamet har dermed fått mer kunnskap for å kunne forutsi kalkreservoarets oppførsel.530x713 kalkplugg

- Det ble lagt merke til av mange fagfeller da vi koblet labforsøk, modellering og data fra felt sammen. Det har dessuten gitt oss gode synergieffekter ved å bruke kompetanse fra ulike fagfelt. Ikke minst har vi hatt nytte av et sterkt fokus på kjemi, noe bergmekanikere og petroleumsindustrien i liten grad har tenkt på fram til nå, forklarer Hiorth.

Mekaniske testceller tester ut kalkens (hvit) egenskaper. Kalken blir utsatt for samme temperatur og trykk som i reservoarene. Sjøvann injiseres nedenfra og opp og presses gjennom kalksteinen slik det blir gjort på feltet for å presse ut oljen i reservoarene. Foto: Elisabeth Tønnessen/UiS

- Kjemien er avgjørende. Vi vet nå at ved å kontrollere vannkjemien under injisering, kan vi styre innsynkningen og dermed reservoartrykket, avslutter Merete Vadla Madland.

FRAMTIDIG SFF-SENTER?


COREC-senteret har de siste årene mottatt stadig mer offentlig støtte gjennom PETROMAKS-programmet. Dette har resultert i et sterkt forskningsmiljø med mye kunnskap og mange samarbeidspartnere på tvers av fagmiljøer og institusjoner.

COREC-forskerne har sammen med flere andre forskerne har bestemt seg for å søke om støtte til et Senter for Fremragende Forskning (SFF).

- Styrken vår ligger i at vi har et godt miljø med mennesker med ulik faglig bakgrunn. Samarbeidet mellom COREC og Universitetet i Stavanger fungerer veldig bra, og vi har også koblet oss mot andre ledende forskningsmiljøer, forteller Aksel Hiorth.

Om søknaden går i gjennom, vil det nye SFF-senteret jobbe mot å få en fundamental forståelse av de prosessene og kreftene som holder olje fast i en bergart og utvikle EOR- metoder (Enhanced Oil Recovery) for å gjøre denne metnigen så liten som mulig. Senteret ønsker videre å bygge simuleringsmodeller som kan fortelle noe om mulig potensial på større (felt) skala. Se senterets visjon under (engelsk):

Primary objective: The vision of the center is to forecast the microscopic displacement efficiency of a porous rock from the chemical and mineral compositions of pore fluids and rock grains considering the sustained diagenesis and translate this knowledge to industry applications.


Secondary objectives:
-A fundamental understanding of wettability and its role in porous media flow from pore to core scale
-An understanding of transport of chemical compounds from nano-, pore-, to core scale
-Develop methods of how to upscale effects observed on nano-, to pore-, core- and field scale

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

phd061610s


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: