Torsdag 23.11.2017 - Uke 47

logo

Samarbeidspartnere

Metangass lekker ut fra havbunnen på Utsirahøyden og i Vikinggrabenen og har trolig gjort det i flere tusen år.


530x637 KartKartet viser de to undersøkelsesområdene i Nordsjøen. De rosa områdene viser kjente forekomster av hydrokarboner. Illustrasjon Chand et al., 2016

Nordsjøen lekker. Norske forskere har gjort detaljerte undersøkelser ved Utsirahøyden og i Vikinggrabenen og resultatene ble nylig publisert i tidsskriftet Geo-Marine Letters.

Blant funnene som ble gjort var gasskyer i vannsøylen, kopparr (pockmarks), karbonatskorper og gasspiper i de seismiske profilene.

Det ble observert 25 akustiske gasskyene i Vikinggrabenen med en høyde på opptil 125 meter. På Utsirahøyden ble det observert 19 gasskyer med en høyde på opptil 70 meter.

Det største kopparet hadde en diameter på 500 meter.

Artikkelforfatterne


Shyam Chand1,2, Antoine Crémière1,2, Aivo Lepland1,2,3, Terje Thorsnes1,2,
Harald Brunstad4 og Daniel Stoddart4,5

 

1 Norges geologiske undersøkelse (NGU)
2 Senter for arktisk gasshydrat, miljø og klima (CAGE)
3 Institute of Geology, Tallinn University of Technology
4 Lundin Norge
5 GeoEight AS

Dateringer av karbonatskorpene indikerer at lekkasjene i Vikinggrabenen har pågått i minst 6 000 år. Dette har blitt bekreftet ved studier av ett av kopparrene i nærheten, der fordypningen spenner over eldre lag i stratigrafien.

Forskerne peker på to mulige årsaker til at lekkasjene startet da de gjorde.

Den ene årsaken er gasshydrater, som kan ha vært stabile under den siste istids maksimum for ca. 20 000 år siden. Etter at isen trakk seg tilbake, var ikke lenger de fysiske betingelsene for stabile gasshydrater gjeldende. Da hydratene tinte, ble store volum gass dannet, noe som kan ha økt trykket og ført til lekkasjer.

Den andre årsaken som kontrollerer væskestrømmene er ifølge forskerne stressøkning i undergrunnen som følge av at isen forsvant. Dette kan ha ført til overtrykk, samt skapt nye og reaktivert gamle forkastninger, som kan ha gitt gassen mulighet til å migrere til havbunnen.

530x198 seismikkSeismisk profil over Alvheimkanalen i Vikinggrabenen viser flere gasspiper og –akkumulasjoner. Illustrasjon: Chand et al., 2016

Undersøkelser av de seismiske profilene viser at gassen i tillegg til å bevege seg langs forkastninger også har migrert vertikalt gjennom gasspiper og langs paleokanaler.

Metangassen er hovedsakelig av biologisk (mikrobielt) opphav både ved Utsirahøyden og i Vikinggrabenen, men en liten andel har termogent (abiotisk) opphav.

Ettersom de grunneste sedimentene i området har lavt innhold av organisk material, tror forskerne at gassen først og fremst har sitt opphav i den dypere oligocene lagpakken (34 til 23 millioner år gammel).

Gasslekkasjer fra havbunnen er svært utbredt, og norske forskere har gjort mange liknende observasjoner i Barentshavet.

LES OGSÅ: Havbunnen lekker!
LES OGSÅ: Flust av kopparr øst for Hopen

Utsiving av gass på havbunnen regnes som en god indikator på større forekomster av hydrokarboner i dypere lag.

Les hele forskningsartikkelen her

530x339 flaresIllustrasjonen viser gasskyer over Vikinggrabenen (venstre) og Utsirahøyden (høyre). Illustrasjon: Chand et al., 2016

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

46


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: