Torsdag 18.10.2018 - Uke 42
logo   150 000 besøkende i 2017

Samarbeidspartnere

200 millioner år gamle ørkendyner i Nordsjøen gir gode oljereservoarer for Lundin i feltene Edvard Grieg og Luno II.


530x282 aeolianDette kunne representert et øyeblikksbilde fra Nordsjøen for 200 millioner år siden. Da lå Norge på samme breddegrad som Nord-Afrika gjør i dag. På norsk sokkel finner vi restene av sanddynene i form av eolisk sandstein, og de kan utgjøre gode oljereservoarer. Foto: Lundin Norge

Denne saken er tredje del i en artikkelserie i fire deler om nye reservoartyper på norsk sokkel. Tekst og bilder: Lundin Norge

Les første del her: Ser potensial i oppsprukket grunnfjell

Les andre del her: Olje fra karst

Eolisk sandstein – bergarter formet av ørkendyner kan bli gode oljereservoarer.

Edvard Grieg er det eneste feltet på norsk sokkel der store deler av reservoaret består av denne bergarten, men nå har vi også funnet mer av denne type reservoar i Luno II.

Det kan være vanskelig å se for seg hvordan ørkendyner kan ha endt opp i Nordsjøen. Men for 200 millioner år siden lå landområdet som Norge er en del av på samme breddegrad som Nord-Afrika ligger på i dag, og med relativt likt klima. Altså varmt og tørt.

Og med en kombinasjon av sand og vind i tillegg ble dette til en ørken med sanddyner. Prosesser der overflaten formes av vind kalles gjerne eoliske prosesser. Derfor kalles også bergarter som har sitt opphav i sanddyner for eolisk sandstein.

Nesten alle felt på norsk sokkel har sandsteinsreservoar. Men som regel er de dannet basert på avsetninger fra elver og vassdrag, og inneholder dermed sand og grus av varierende kvalitet og størrelse.

Eolisk sandstein vil være mye mer ensartet enn andre typer sandstein, takket være vindens evne til å sortere. I ørkenen vil grov sand og steiner i liten grad la seg flytte, mens de minste sandkornene blåses langt av sted.

Det som finnes i mellom kan legge seg som tykke, ensartede dyner. Enkelte av disse dynene har blitt bevart til de har endt opp som eolisk sandstein et par kilometer ned i undergrunnen.

Flere forhold avgjør hvor gode reservoaregenskaper en bergart kan ha. At reservoarsteinen er ensartet gir gode strømningsegenskaper i tillegg til høy porøsitet.

Det spesielle med eolisk sandstein er at den gjerne scorer helt i toppen på disse egenskapene. Porøsiteten er svært høy, og dermed er det plass til mye hydrokarboner.

Alle disse forholdene kan gjøre en utbygging av et felt med eolisk sandstein svært lønnsomt. Det er mye olje som kan utvinnes med relativt få brønner, og man kan produsere mye på kort tid og oppnå en høy utvinningsgrad.

Dette har vi allerede erfart fra produksjonen fra den vestre delen av Edvard Grieg hvor reservoaret i hovedsak er eolisk sandstein.

Når det nå viser seg at også Luno II har mye av denne reservoartypen går vi videre i å modne fram feltet til en utbygging. Vi tar sikte på å levere PUD (plan for utbygging og drift) mot slutten av 2018.

Les hele saken på Lundin Norges nettsider

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

phd092910s


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: