Tirsdag 18.12.2018 - Uke 51
logo   150 000 besøkende i 2017

Samarbeidspartnere

200 millioner år gamle flommer skapte en vifteform av grovt materiale som i dag utgjør et godt oljereservoar; Edvard Grieg-feltet.


530x282 konglomerat BR 1080Bildet viser en sandstein med flere lag av konglomerat. Slik ser også reservoaret på Edvard Grieg-feltet i Nordsjøen ut. Foto: Lundin Norge

Denne saken er fjerde del i en artikkelserie i fire deler om nye reservoartyper på norsk sokkel. Tekst og bilder: Lundin Norge

Les første del her: Ser potensial i oppsprukket grunnfjell

Les andre del her: Olje fra karst

Les tredje del her: Den norske ørkenoljen

For 200 millioner år siden var området der Edvard Grieg-feltet ligger i dag et goldt ørkenlandskap. Flere storflommer tok med seg enorme mengder masse ned dalsidene og avsatte det i en vifteform i dalen. Resultatet av flommens herjinger ble til et godt oljereservoar av konglomerater.

Nå viser produksjonserfaring fra feltet at reservoaret produserer langt bedre enn hva man regnet med. Dermed er nok en ny letemodell på norsk sokkel bekreftet å være lønnsom, til glede for «AS Norge» og rettighetshaverne i lisensen.

Flommene inntraff i forbindelse med kraftige regnskyll. Siden grunnen var tørr var det lite eller ingen vegetasjon som kunne holde massene på plass. De enorme vannmengdene kunne derfor ta med seg hundretusenvis av tonn i løpet av noen få timer.

Vann transporterer alltid med seg masser på sin vei mot havet. Men som regel skjer det jevnt og over tid slik at massene blir sortert og avsatt etter vekt og størrelse.

På Edvard Grieg-feltet endte sedimentene usortert i en vifteform ved utløpet av dalen, såkalte alluviale vifter. Det var dette som la grunnlaget for konglomerat – en blanding som skulle gi geologene utfordringer da den første letebrønnen ble boret i 2007.

Bare seks meter ned i den første kjerneprøven stoppet boret i det som man først trodde var grunnfjell. Men seismikken hadde vist at grunnfjellet skulle ligge 300 meter dypere, så boringen fortsatte. I kjerneprøven så geologene at granittbitene var avrundet og derfor ikke kunne være grunnfjell. Det viser seg å være uvanlig store granittboller.

Granittbollene, eller klaster som det også kalles, i konglomeratet på Edvard Grieg er på opptil 20 cm i diameter. Mellom klastene ligger sand som gir gode reservoaregenskaper.

Vanlige petrofysiske logger i konglomerat-brønner gir ofte ikke noe godt bilde av reservoaregenskapene, og istedenfor må kjernedata, brønnlogger og data fra brønntester analyseres for å avgjøre om reservoaret kan være lønnsomt å utvinne hydrokarboner fra.

Lundin Norge har gjennom hele lete- og utbyggingsfasen på Edvard Grieg investert i datainnsamling fra konglomeratene, samt tilegnet seg erfaringer fra to år med produksjon.

Tre av produksjonsbrønnene går gjennom konglomeratdelen av reservoaret og to brønner går både gjennom sandsteinen, den øverste delen av reservoaret, og gjennom konglomerat lengre ute.

Disse brønnene er satt i produksjon, og de produserer langt bedre enn forventet.

Les hele saken på Lundin Norges nettsider

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

phd120610s


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: