Fredag 19.4.2019 - Uke 16
logo   128 000 besøkende i 2018

Samarbeidspartnere

Spenninger, deformasjon og skjelv utenfor kysten av Nordland kontrollerer hvor oljereservoarene er mest intakte og hvor olje kan ha lekket ut.


530x344 VærøyFeltarbeid på Værøy i Lofoten. 100 kilometer ut på sokkelen har det blitt registrert en rekke ekstensjonsskjelv, og potensielle oljereservoarer kan ha opplevd lekkasje. Foto: Morten Smelror / NGU fotoarkiv

- Gjentatte bevegelser i undergrunnen nord i Nordland gjennom istidene de siste tre millioner år kan ha ført til en utvidelse av sprekkesystemene, og bidratt til at olje og gass har lekket ut av reservoarene, forklarer forsker Odleiv Olesen ved Norges geologiske undersøkelse (NGU) i en pressemelding på ngu.no.

Olesen har ledet det tverrfaglige forskningsprosjektet NEONOR2, som tar sikte på å forstå spenningsforholdene i jordskorpen i Nordland.

Nordland opplever høyere seismisk aktivitet enn andre steder i Nord-Skandinavia, og prosjektet har blant annet hatt som mål å undersøke hva som ligger bak og hvordan dette har påvirket petroleumsressursene.

Hovedkildebergarten for eventuelle drivverdige forekomster av olje og gass i Nordland III er en organisk rik leirstein av senjura alder, cirka 150 millioner år gammel.

I Nordland VI er det i hovedsak snakk om sandsteinsreservoarer med alder fra jura, kritt og tidlig tertiær, fra 200 til 50 millioner år gamle.

Under de siste istidene i kvartær ble store mengder sedimenter erodert og transportert fra fastlandet og ut på sokkelen. Dette har skapt en komplisert tektonisk historie langs kysten av Nordland, og den dag i dag opplever området høyere seismisk aktivitet sammenlignet med resten av Fennoskandia.

530x386 OlesenOdleiv Olesen er forsker i Norges geologiske undersøkelse og har ledet for prosjektet NEONOR2. Foto: Ronny Setså

Tre negative påvirkninger

Kort sagt fører avlasting av sedimenter i et område til heving og ekstensjon av jordskorpen.

Dette kan påvirke eventuelle petroleumsreservoarer på tre måter.

For det første kan heving og ekstensjon av jordskorpen føre til at olje og gass lekker ut av reservoarer ved at gassen utvider seg under lavere trykk og/eller at takbergarten sprekker opp.

Heving av jordskorpen kan for det andre føre til skråstilling av reservoarer. Også dette kan resultere i at olje og gass lekker ut.

En tredje effekt av heving er at det fører til avkjøling av kildebergartene. Dette kan ha ført til at genereringen av olje og gass avtok enkelte steder i kvartærtiden.

Potensielt mer olje i Nordland III

- Ut fra de nye resultatene tror vi at Nordland III-området sør for 67. breddegrad, har beholdt mer olje og gass i mulige reservoarer enn nordlige deler av det politisk omstridte området Nordland VI. Her har trolig mer petroleum lekket ut fra eventuelle reservoarer, men vi vet ikke hvor mye, avslutter Odleiv Olesen.

Sen erosjon og unge bevegelser i berggrunnen kan også forklare mangelen på letesuksess i deler av Barentshavet. Ettersom sokkelen utenfor Lofoten har mange ekstensjonsjordskjelv, er det mulig at lekkasjene er større her enn i sørlige Barentshav.

NEONOR2 har blitt støttet av elleve oljeselskaper og Norges forskningsråd gjennom PETROMAKS2-programmet. Prosjektpartnere har vært NGU, NORSAR, Kartverket, Universitetet i Bergen, Luleå tekniske universitet, Oljedirektoratet og Norut.

Full rapport

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

phd092811s


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: