Onsdag 12.12.2018 - Uke 50
logo   150 000 besøkende i 2017

Samarbeidspartnere

530x476 voringDet modellerte området på Vøringplatået med 27 utplasserte havbunnsseismometere (røde linjer).

Ved hjelp av prosessering og tolking av refleksjonsseismiske data fra et område kan geologene få et bilde av jordens indre (lagstrukturer, forkastninger etc.) og hvordan lydhastigheten endrer seg med dypet.

Ved å supplere disse dataene med tyngdedata og borehullsinformasjon fra området, kan tetthetsvariasjoner beregnes ved modellering. Dette er kjent som tyngdemodellering, eller tetthetsmodellering.

Ut i fra kjennskap til hastigheter og tettheter kan det da beregnes hvilke typer bergarter de forskjellige lagene som vises på seismikken består av. Dette er viktig ved for eksempel leting etter hydrokarboner.

Her følger et eksempel på tyngdemodellering gjort ved Institutt for geovitenskap på Universitetet i Bergen, illustrert ved hjelp av figurer.

Fig2Tolket seismisk linje vest for Sognefjorden. Illustrasjon: Atle Austegard.

Eksempelområdet ligger vest for Sognefjorden, og denne figuren viser posisjonene til en rekke seismiske linjer og borehull i området. Figuren over viser en tolket seismisk linje fra området. Lydhastigheten i undergrunnen kan innhentes fra borehullslogger og seismikk (stacking hastigheter (SH)). Fordelen med SH er at disse hastighetene kan sees langs hele linjen, mens borehullsloggene er begrenset til borehullets lokalisering. Borehullsloggene er til gjengjeld mer nøyaktige.

Denne figuren viser at de tre typene hastigheter var ganske sammenfallende i et borehull på linjen, noe som indikerer at SH kan brukes til å finne hastighetene i dypet langs hele linjen. Resultatet ser en her, der hastigheten i bassenget som linjen krysser er vist sammen med den tolkete lagstrukturen.

Det er ofte en klar sammenheng mellom hastighet og tetthet. I vårt tilfelle er denne sammenhengen plottet for de 10 borehullene i eksempelområdet. Den best tilpassede kurven (her Lindset local, se figur) er så brukt til å transformere hastighetsbildet til et tetthetsbilde (figuren under).Fig6Det er ofte en klar sammenheng mellom seismisk hastighet og tetthet til bergarter. Ved å benytte data fra borehull, kan et hastighetsbilde av undergrunnen konverteres til et tetthetsbilde. Illustrasjon: Atle Austegard.

Temperatur påvirker tettheten

I slik modellering antar forskerne vanligvis at tetthetene i krystallinsk skorpe og øvre mantel er konstant. Laterale temperaturendringer kan imidlertid være opphavet til små endringer i manteltettheten. I områder nær sprederygger eller i ocean-kontinent (OC) overgangssoner kan det forventes at dette har innflytelse på tyngdemålingene.

Et eksempel på dette kommer fra Vøringplatået. Denne figuren viser området sammen med 27 dyp-seismiske linjer. Disse linjene er tolket og en tre-dimensjonal modell er bygd opp. Siden OC krysser området, vil manteltemperaturen variere langs linjer i området.

Temperaturfeltet varierer med tiden fra spredningen ved en ocean sprederygg startet, og hele området mellom sprederyggen og OC er påvirket. Ut fra kjente temperaturverdier kan dermed tetthetene beregnes (se figuren under).

Fig14Figuren viser modellert tetthet (fargeskala i g/cm3) basert på seismiske hastigheter og temperatur. Illustrasjon: Atle Austegard

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

phd120310s


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: