Tirsdag 21.5.2019 - Uke 21
logo   128 000 besøkende i 2018

Samarbeidspartnere

Gasshydrater kan dekke verdens energibehov i flere hundre år. To forskere ved Universitetet i Bergen mener å ha knekt koden for hvordan gassen kan utvinnes effektivt.


530x352 brennendeisBRENNENDE IS: Gasshydrater kan dekke verdens energibehov i flere hundre år. Foto: GEOMAR

- Petroleumsindustrien ser på gasshydrater først og fremst som et onde. De opplever at hydratene tetter igjen rørledninger og vanskeliggjør injeksjon, forteller Arne Graue, professor i petroleums- og prosessteknologi ved Institutt for fysikk og teknologi ved Universitetet i Bergen (UiB).

- Men vi ser på hydrater som en enorm energikilde.

Satellite forskningsrådetGasshydrat er et fast stoff som ligner på is. Det består av naturgass (metan) og vann og dannes på og under havbunnen i områder med lav temperatur og høyt trykk. I følge Graue er energien lagret i metanhydrater minst det dobbelte av energien i hele verdens olje-, gass- og kullressurser kombinert.

Arne Graue er professor i petroleums- og prosessteknologi ved Institutt for fysikk og teknologi ved Universitetet i Bergen (UiB). Foto: Forskningsrådet

- Metanhydrater har et enormt potensial og kan være en energikilde i flere hundre år fremover. Men de er ikke nødvendigvis lette å utvinne. Få forekomster er økonomisk drivverdige i dag, og infrastruktur er sjeldent tilgjengelig der de største forekomstene befinner seg, påpeker Graue.

CO2-injeksjon

Sammen med sin kollega ved UiB, professor Bjørn Kvamme, mener Graue at de nå har en løsning som kan gjøre de enorme energiressursene lønnsomme å utvinne.

- Vår idé er å utvinne metanet i hydratene ved å injisere CO2, sier Graue.

Ved å eksponere metanhydratene mot CO2, vil CO2-molekylene erstatte og drive ut metanmolekylene. Dette er en prosess som i følge Graue er termodynamisk gunstig. Det betyr at det er unødvendig å tilsette energi eller kjemikalier for å oppnå utveksling.

Vellykkede tester

Etter at Graue og Kvamme for drøyt ti år siden beviste at dette var mulig i laboratoriet, ble oljeselskapet ConocoPhillips med som samarbeidspartner for videre testing. Resultatene var vellykkede, og resulterte i bevilgninger på 11,6 millioner dollar fra US Department of Energy. Dermed ble det vinteren 2010-2011 igangsatt feltforsøk i Alaska med både trykkavlastning og injisering av CO2.

Selv om også feltforsøket ble en suksess, har videre forsknings- og utviklingsaktiviteter midlertidig bremset opp.

- Fra amerikanske side er forskningen nedprioritert på grunn av de store funnene av skifergass. Vi ved UiB vil likevel fortsette arbeidet, og er i forhandlinger med andre selskaper for å gjøre flere og større tester, avslutter Arne Graue.

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

phd100711s


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: