Lørdag 25.5.2019 - Uke 21
logo   128 000 besøkende i 2018

Samarbeidspartnere

Bergarters evne til å lede varme har stor betydning for dannelsen av hydrokarboner. Seniorforsker Niels Bo Jensen ved IRIS undersøker hva som påvirker varmeledningen i en bergart.


530x390 bildehovedEn laserlampe passerer under en rekke med bergartsprøver som varmes opp. Den resulterende temperaturstigningen sammenholdes med en referanseprøve for å beregne varmeledningen i prøvene. Fremst i bildet er en referanseprøve av hvit marmor, bak ses prøver av finkornet sandsteiner fra Nordsjøen. Foto Elisabeth Tønnessen

For at organisk materiale i kildebergarter skal modne, danne og migrere olje og gass til et reservoar, spiller varmen i jorden en avgjørende rolle. Denne varmen strømmer fra jordens indre som et resultat av en vedvarende gradvis avkjøling. I tillegg dannes det fortløpende varme i jordens skorpe gjennom bl.a. radioaktive isotopers henfall, varmeutviklende metamorfe og diagenetiske prosesser med mer.  Det er særlig bergartenes varmeledning som er viktig, fordi denne er bestemmende for hvordan varmen vil fordele seg.

Varmeledningen i en bergart er i hovedsak bestemt av mineralsammensetning, porøsitet og porenes innhold. I tillegg kan sprekker og teksturforhold medvirke til at varmeledningen vil variere, for eksempel vil orientering av leirmineraler i skifre føre til at varmeledning er høyere parallelt med laget, og mindre på tvers av laget.

200x282 bilde1Hos IRIS sitter seniorforsker Niels Bo Jensen og forsker på hva som påvirker varmeledning i en bergart. På kontoret sitt har han stående et instrument som brukes til å måle ulike varmeledende parametere i kjerneprøver fra ulike brønner i Nordsjøen.

Niels Bo Jensen er seniorforsker ved IRIS. Foto: Elisabeth Tønnessen

- Det er mange brikker som må på plass for at dette skal bli en økonomisk suksesshistorie, sier han. Vi har bygget store datamodeller for å beskrive den geologiske utviklingen gjennom tid og rom nettopp for å studere og forstå det nøyaktige hendelsesforløpet og de fysiske forholdene som har preget bassenghistorien. For at slike modeller skal lykkes stilles det naturlig nok store krav til både modellverktøyet og de data som legges inn. Og jo mer detaljert informasjon vi har desto viktigere blir det også at kvaliteten på de enkelte parametere er bra.

- Varmeledningen til en bergart kan måles i et laboratorium, men ofte har vi ikke tilgang til prøvemateriale fra alle bergartene som er innenfor et basseng. Vi prøver derfor å komme rundt dette problemet ved å lage gode prediksjoner av bergarters varmeledning, sier Jensen.

Ved IRIS har man bygget opp en stor database med samhørende målinger av bergarters mineralogi, porøsitet og varmeledning. Ved bruk av multivariat dataanalyse har Jensen i samarbeid med Information Strategies AS kunnet lage en prediksjonsalgoritme som beregner bergarters varmeledning i to retninger, gjerne tolket som horisontale og vertikale komponenter.

- Dette har fungert bra, sier Niels Bo Jensen, og forteller videre at tester har vist at prediksjonene har vært både nøyaktige og presise.

- I erkjennelse av at vi ikke alltid har tilstrekkelig god kjennskap til mineralogien i de bergarter som inngår i våre bassengmodeller, har vi lenge hatt et ønske om å utvikle en mer objektiv metode for prediksjon av varmeledningsparameteren. Vi har derfor begynt å se på mulighetene for å bruke petrofysiske brønnloggdata som input for prediksjon fremfor mineralogi og porøsitet. I motsetning til kjerneprøver som stort sett kun finnes fra et fåtall brønner, så blir brønnloggdata innsamlet fra alle brønner og gjerne fra større intervaller uten om selve reservoarnivået.

I et prosjektsamarbeid mellom IRIS, Tectonor AS og InfoStrat AS har vi gjennomført nye målinger av varmeledning fra kjerneprøver fra Nordsjøen og Svalbard og sammenholdt disse med tilhørende brønnloggdata. De foreløpige resultatene er meget lovende og viser at det er mulig å ekstrahere latent informasjon fra en vifte av brønnlogger og predikere varmeledningen på et detaljnivå vi ikke tidligere har sett, avslutter seniorforsker i IRIS, Niels Bo Jensen.

De foreløpige resultatene ble presentert på Norsk Geologisk Forenings Vinterkonferanse i Oslo 8-10. januar.

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

phd101211s


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: