Torsdag 21.3.2019 - Uke 12
logo   128 000 besøkende i 2018

Samarbeidspartnere

Dagens verktøy for å simulere effekten av metoder for økt oljeutvinning er ikke gode nok, mener Aksel Hiorth, forskningsleder ved Nasjonalt IOR-senter ved Universitetet i Stavanger.


530x369 HiorthAksel Hiorth er forskningsleder for Tema 1 – Mobil og immobil olje og EOR-metoder – ved Nasjonalt IOR-senter ved Universitetet i Stavanger. Her fra åpningen av senteret 26. mars. Foto: Ronny Setså

- Det er et paradoks at den teknologiske utviklingen knyttet til oljeleting og –produksjon har gått svært raskt, samtidig som modelleringsverktøyene er av relativt dårlig standard, fremholder Aksel Hiorth, forskningsleder ved Nasjonalt IOR-senter ved Universitetet i Stavanger.

I følge Hiorth er dagens «state of the art» simuleringsverktøy langt i fra gode nok til å modellere alle prosessene som foregår i et reservoar og effektene av metoder for økt oljeutvinning.

- Selv om det økonomiske potensialet ved å ta i bruk EOR-metoder på norsk sokkel er høyt, er det samtidig snakk om kostbare investeringer. Derfor er det et behov for operatørene å faktisk vite hva resultatene blir før investeringene gjøres, påpeker Hiorth.

Økt oljeutvinning (IOR OG EOR)
Utvinning av olje deles gjerne i tre faser. Primær utvinning skjer som følge av det naturlige trykket i reservoaret. Sekundær utvinning oppnås ved å opprettholde trykket eller dempe trykkfallet og kan gjøres ved å injisere vann eller gass i reservoaret. Tertiær utvinning gjøres ved å tilsette kjemikalier som på ulike måter bidrar til å få opp mer olje uten trykkstøtte.

 

Litt forenklet kan en si at IOR (improved oil recovery) omfatter alle grep som kan øke produksjonen ut over det som opprinnelig var planlagt, mens begrepet EOR (enhanced oil recovery) brukes mest om tertiær utvinning.

LES OGSÅ: Nytt IOR-senter åpnet i Stavanger

Det er mange prosesser og parametere som en modell for reservoaret må holde styr på, blant annet de viskøse kreftene, gravitasjon, trykk, temperatur, innhold av mineraler og sporelementer og utbredelsen av ulike fluider i porene. Og disse parameterne varierer fra posisjon til posisjon i et reservoar.

- Vi har lang erfaring og god kontroll på dette på kjerne- og poreskala. Men oppskalering til feltskala gir per i dag betydelig større usikkerhet i simuleringene, mener Hiorth.

530x384 Simulering IORDatasimulering av væskestrøm i porene til en bergart. Resultater fra slike simuleringer og labundersøkelser kan hjelpe til å forutsi og forklare effekten av IOR-metodene på feltskala. Illustrasjon: UiS

Han mener at ved å samle alle relevante forskningsmiljøer, slik de nå har gjort ved det nye senteret, står de bedre stilt for å utvikle bedre simuleringsverktøyer.

- Selv om senteret nylig startet opp, er dette noe vi har jobbet med i lang tid ved de tre forskningsmiljøene. Vi har som mål å lansere et verktøy som kan gi betydelig bedre simuleringer neste år, avslutter Aksel Hiorth.

Det nasjonale IOR-senteret ble offisielt åpnet 26. mars i år. Det er Universitetet i Stavanger (UiS) som skal drive senteret sammen med IRIS og Institutt for energiteknikk (IFE). I tillegg er ti oljeselskaper og to oljeserviceselskaper tilknyttet senteret. Andre nasjonale og internasjonale fagmiljøer vil også samarbeide med IOR-senteret, som har et årlig budsjett på 44 millioner kroner.

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

phd041612s


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: