Fredag 20.7.2018 - Uke 29

logo

Samarbeidspartnere

Nordland opplever høyere seismisk aktivitet enn andre steder i Nord-Skandinavia. Et pågående forskningsprosjekt undersøker hva som ligger bak og hvilken betydning det kan ha for petroleumsressursene.


530x386 OlesenOdleiv Olesen er leder for sokkelgeofysikklaget ved Norges geologiske undersøkelse og leder for prosjektet NEONOR2. Foto: Ronny Setså

- I Nordland har vi landområder som er i bevegelse både vertikalt og horisontalt. Enkelte områder opplever også betydelige jordskjelv, forteller Odleiv Olesen, forsker ved Norges geologiske undersøkelse og leder for prosjektet NEONOR2.

NEONOR2 er et oppfølgingsprosjekt av NEONOR som tar sikte på å forstå spenningsforholdene i jordskorpen i Nordland.

- Målet er først og fremst å lære mer om de tektoniske forholdene. Samtidig kan kunnskapen om nåtidens og tidligere tiders kompresjons- og ekstensjonsregimer i Nordland være avgjørende for å forstå og finne petroleumsforekomster i regionen, forklarer Olesen.

Og petroleumsindustrien i landet har helt klart fattet interesse for prosjektet. NEONOR2 er støttet av hele ti oljeselskaper, i tillegg til Norges forskningsråd gjennom PETROMAKS2-programmet.

Ett av spørsmålene som stilles er hvorvidt eventuelle olje- og gassforekomster i regionen har klart å overleve de «tøffe tidene» kyst- og sokkelområdene i fylket har gått i gjennom de siste millioner år.

Under de siste istidene i kvartær ble store mengder sedimenter erodert og transportert fra fastlandet og ut på sokkelen. Dette har ifølge Olesen skapt en komplisert tektonisk historie langs kysten av Nordland, og den dag i dag opplever området høyere seismisk aktivitet sammenlignet med resten av Fennoskandia.

LES OGSÅ: De viktige istidene

Kort sagt fører avlasting av sedimenter i et område til heving og ekstensjon av jordskorpen.

530x432 kartNORDLAND: Kartet viser jordskjelv i nyere tid (gule sirkler) og andre indikatorer på tektonisk aktivitet. Illustrasjon: Olesen et al., 2013

- Vi har fra tidligere fire ulike datasett som alle peker på ekstensjon og lokal innsynkning i kystområdene, påpeker Olesen.

Disse datasettene inkluderer seismografer som gjennom en 18-måneders periode registrerte jordskjelv, radarsatellittdata (InSAR) som så hvor jordskorpen hevet seg eller sank, GPS-data som registrerte horisontale bevegelser, samt eldre landhevningsdata.

- I områdene vi undersøkte så vi en sammenheng mellom forekomsten av observerte jordskjelv og i hvor stor grad områdene har blitt avlastet eller lastet av sedimenter under kvartær, forteller Olesen.

Høy aktivitet i Ranafjorden

530x287 TommaGPS-målinger viser at øya Tomma (sett fra øst) beveger seg vekk fra fastlandet. Dette skyldes ekstensjon som følge av tidligere erosjon av jordskorpen. Foto: Wikimedia Commons

I 1819 gikk det et større jordskjelv i området rundt Ranafjorden. Det ble beregnet til en styrke på 5,8 og er det største registrerte skjelvet i Nord-Skandinavia i de seneste århundrene.

Hendelsen førte til betydelige ødeleggelser på bygninger, samt utløsning av flere skred. I mer enn ti år i etterkant inntraff flere store etterskjelv.

Men den seismiske aktiviteten i Ranafjorden er langt ifra over, og da et nettverk av seismografer stod utplassert i 1997 til 1998, ble det registrert ca. 350 skjelv. De to største hadde styrke på 2.7 til 2.8.

- Analyser av skjelvene, sammen med GPS-målinger, fortalte oss at området opplevde ekstensjon i øst-vestlig retning. Dette kan tyde på landheving som følge av tidligere erosjon, sier Olesen, og påpeker at det lokalt også er funnet områder med innsynking.

Ifølge Olesen vil mer nøyaktige jordskjelvdata kunne brukes til å forutsi hvor ofte store skjelv som det som gikk i 1819 kan opptre i Nordland.

Har påvirket reservoarene

Heving og ekstensjon av jordskorpen kan ifølge Olesen føre til at olje og gass lekker ut av reservoarer ved at gassen utvider seg under lavere trykk og/eller at takbergarten sprekker opp.

Dessuten kan heving av jordskorpen føre til skråstilling av reservoarer. Også dette kan resultere i at olje og gass lekker ut.

En tredje effekt av heving er at det fører til avkjøling av kildebergartene. Dette kan ha ført til at genereringen av olje og gass avtok enkelte steder i kvartærtiden.

NEONOR2-prosjektet varer til desember 2016. Foruten de industrielle støttespillerne er prosjektpartnerne Norges geologiske undersøkelse, Kartverket, NORSAR, Universitetet i Bergen, Luleå tekniske universitet, Oljedirektoratet og Norut.

NEONOR2s formål
Ett av hovedmålene med det nye NEONOR2-prosjektet er å klargjøre om den kartlagte deformasjonen i Ranafjordområdet opptrer i et større område langs Nordlandskysten og hvor langt det eventuelt fortsetter ut på sokkelen.

 

Ett annet hovedmål er å finne mekanismene som forårsaker denne deformasjonen.

 

Arbeidet inkluderer innsamling av nye data om spenninger og deformasjoner i berggrunnen fra nye seismografer, eksisterende GPS stasjoner, radarsatellitter og borehullslogger. Disse data vil så inngå i matematiske modeller av bergspenninger, deformasjon og varmestrøm.

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

phd061110ss


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: