Torsdag 14.12.2017 - Uke 50

logo

Samarbeidspartnere

530x330 nivaNIVA-forsker Astri Kvassnes, her sammen med PhD-student Ingeborg Økland og masterstudent Julianne Gravdal på NIVAs laboratorium i Bergen. Foto: Ronny Setså

DETTE ER SAKEN

Deponering av gruveavfall i norske fjorder er blitt et hett konflikttema. Gruveselskapene trenger å kvitte seg med gråberg og rester etter foredling, mens lokalbefolkning og miljøvernorganisasjoner motsetter seg inngrep i naturen.

Konflikten viser at det er et stort behov for mer kunnskap. Slik kunnskap kan vi kun få gjennom forskning. Derfor har NIVA ved Astrid Kvassnes tatt initiativet til et forskningsprosjekt som forsøker å kartlegge miljøkonsekvensene ved å dumpe gruveavfall i norske fjorder.

Prosjektet er støttet av fire norske gruveselskaper som alle har erfaring med deponering til sjø.

Forskere vil se på ulike aspekter ved deponering av gruveavgang i norske fjorder (GEO 2011/02: «Sjødeponi under lupen»). Et av disse aspektene er undersøking av tilstanden til to sjødeponier i norske fjorder.

Prosjektet med akronymet IMPTAIL ("Improved Submarine Tailings Placement (STPs) in Norwegian Fjords"), er finansiert 50 prosent med midler fra Norges forskningsråds program ”Havkyst”, og 50 prosent av industrielle aktører (Nordic Mining, Rana Gruber, Sydvaranger Gruve og Titania).

Forskerne har i år undersøkt tilstanden til Bjørkåsen gruver (senere Nikkel og Olivin AS) sitt deponi i Ballangenfjorden og vil neste vår undersøke Titanias avgang i Jøssingfjorden.

- Vi ble litt sjokket, forteller Astri Kvassnes, forsker ved NIVA. I sedimentene på strandflaten ved Ballangenfjorden målte vi opp mot 3 000 ppm kobber (tre promille), noe som er ansett som giftig for organismer. Like fullt så vi tydelige tegn på liv. Vi observerte både blåskjell og spor etter mark. Den biologiske produksjonen på strandflaten er høy etter hva vi kan se.

Kvassnes jobber ikke med dette alene. Med seg på laget har hun blant annet masterstudent Julianne Gravdal og PhD-stipendiat Ingeborg Økland, begge fra Institutt for geovitenskap ved Universitetet i Bergen.
530x382 porevannProfessor Ingunn Thorseth ved Senter for geobiologi, Universitetet i Bergen, tar porevannsprøver på strandflaten i Ballangen. Foto: Astri Kvassnes

Lokalkjent

 Gravdals studium omfatter mikrobiologiske undersøkelser av sedimentene fra Ballangenfjorden. Hun vil se på hvordan mikrobiell aktivitet kan påvirke mobiliseringen av tungmetallene fra avgangen.

- Jeg vokste opp i området nær Titanias gruver, sier Gravdal. Det er ekstra kjekt å kunne jobbe med en masteroppgave fra mitt eget lokalmiljø.

Gravdal vil analysere prøvene fra Ballangenfjorden denne vinteren, parallelt med at hun tar kurs i geokjemi ved instituttet. Neste år vil hun sammen med de andre forskerne i prosjektet undersøke deponiet i Jøssingfjorden.

Vann og olivin

 Økland jobber med geokjemiske prosesser i sin PhD. Hun studerer interaksjoner mellom vann og olivin med fokus på vannkjemi og sammensetningen av bergarter. Dette omfatter både felt- og laboratoriearbeid.

- Oppgaven min er ikke direkte knyttet til IMPTAIL. Jeg har likevel blitt med på prosjektet fordi jeg synes det er viktig og spennende. Dessuten er det relevant i forhold til min PhD, ettersom interaksjonen mellom vann og mineraler også blir undersøkt i Ballangenfjorden, forteller Ingeborg Økland.

VIKTIG FORSKNING

Forskningen som utføres gjennom prosjektet er av stor betydning. Økende metallpriser og tilhørende økt interesse for gruvedrift i Norge vil føre til behov for flere deponier i fremtiden. Dessuten er forskningen overførbar til andre områder – industri, tunnelbygging, partikkelutslipp fra vannkraftverk og flytting av forurensede masser i fjorder.

Sjøvann hindrer spredning?

De sulfidholdige avgangsmassene i Ballangenfjorden inneholder foruten kobber også andre tungmetaller. I miljøer med lav pH, vil syren kunne trekke ut tungmetallene, noe som bidrar til spredning og økt forurensing.

- På strandflaten målte vi pH-verdier opp til 7,5. En av våre hypoteser er at sjøvann bidrar til å holde pH-nivået i porevannet i avgangsmassene på et høyt nivå, slik at tungmetallene ikke blir like reaktive og dermed ikke lekker ut i samme grad. Dessuten kan den olivinholdige avgangen fra Nikkel og Olivin AS, som er basisk, også ha bidratt. Dette er noe vi skal teste videre, avslutter Astri Kvassnes.

IMPTAIL-prosjektet varer til 2013. Forskerne håper da å kunne fortelle oss mer om deponering av gruveavgang i fjorder er en god idé, og hvilke effekter slike deponier kan gi på miljøet og organismene i havet.

 

Vil du lese mer om prosjektet? Se geo365.no:

Sjødeponi under lupen


 

Forskere vil se på ulike aspekter ved deponering av gruveavgang i norske fjorder (GEO 2011/02: «Sjødeponi under lupen»). Et av disse aspektene er undersøking av tilstanden til to sjødeponier i norske fjorder.

 

Prosjektet med akronymet IMPTAIL («Improved Submarine Tailings Placement (STPs) in Norwegian Fjords), er finansiert 50 prosent med midler fra Norges forskningsråds program ”Havkyst”, og 50 prosent av industrielle aktører (Nordic Mining, Rana Gruber, Sydvaranger Gruve og Titania).

 

Forskerne har i år undersøkt tilstanden til Bjørkåsen gruver (senere Nikkel og Olivin AS) sitt deponi i Ballangenfjorden og vil neste vår undersøke Titanias avgang i Jøssingfjorden.

 

- Vi ble litt sjokket, forteller Astri Kvassnes, forsker ved NIVA. I sedimentene på strandflaten ved Ballangenfjorden målte vi opp mot 3 000 ppm kobber (tre promille), noe som er ansett som giftig for organismer. Like fullt så vi tydelige tegn på liv. Vi observerte både blåskjell og spor etter mark. Den biologiske produksjonen på strandflaten er høy etter hva vi kan se.

 

Kvassnes jobber ikke med dette alene. Med seg på laget har hun blant annet masterstudent Julianne Gravdal og PhD-stipendiat Ingeborg Økland, begge fra Institutt for geovitenskap ved Universitetet i Bergen.

 

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

49


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: