Fredag 16.11.2018 - Uke 46
logo   150 000 besøkende i 2017

Samarbeidspartnere

Biolog Morten Jødal hevder konsensus – gruppetenkning – bidrar til å gjøre kritisk forskning tilsidesatt.


530x251 Miljømytene Morten JødalIllustrasjon: miljomytene.no

Biolog og forfatter Morten Jødal hevder i et innlegg på miljomytene.no at konsensus innen forskningen og gruppetenkning er alvorlig fordi det står i kontrast til den vitenskapelige metode om å utøve kritisk forskning (tvile på og teste hypoteser).

Bakgrunnen for Jødals innlegg er en kronikk skrevet av Katja Sverdlilje i Aftenposten 8. oktober.

I kronikken hevder hun at manglende forståelse av vitenskapelig konsensus, deriblant fra Klimarealistene, er et demokratisk problem.

«Når Donald Trump påstår at klimaendringene er et kinesisk komplott for å skade amerikanske interesser, eller når den amerikanske senatoren Mark Pryor sier at forskere er splittet i synet på evolusjon, trekker de i tvil etablert vitenskap og kunnskap.», skriver Sverdlilje.

180 jødal soppglederJødal poengterer på sin side at det er alvorlig om gruppetenkning og etablerte sannheter skal få sette kritisk forskning i «skammekroken» og dermed i liten grad få forskningsmidler.

Han viser til flere forskere som har frembrakt ny kunnskap fordi de har gått i mot datidens konsensus. Ett kjent eksempel er Alfred Wegeners kontinentaldriftteori der det skulle gå 50 år fra unnfangelse til aksept.

Foto: soppgleder.no

Morten Jødals tekst om viktigheten av kritisk forskning handler om mer enn kun klimadebatten, og kan fungere som en kort og konsis påminnelse om hva forskning dreier seg om.

Les hele innlegget hans her:

Konsensus – en dårlig ledesnor for sannhet og framskritt

I en kronikk i Aftenposten den 8. oktober hevder Katja Sverdlilje at manglende forståelse av vitenskapelig konsensus er et demokratisk problem. Underforstått: sannheten bæres fram gjennom konsensus. Tilsynelatende enighet skal brukes for å unngå debatt: det hele er allerede avgjort.

Tvilen er forskningens kronjuvel
Det sentrale prinsipp i all naturvitenskap er imidlertid empirisk falsifisering. Det betyr at alle vitenskapelige hypoteser skal testes, og testes, og testes igjen, for å se om de holder stand. Ingen ting er avgjort.

Forskningen er anti-autoritær. Oppnås det resultater som står i strid med selv den mest etablerte hypotese eller teori, må den forkastes. Selv om det skulle være Darwins utviklingslære.

Konsensus står derfor i kontrast til den naturvitenskapelige metode. Den har intet med forskningen å gjøre, og hører utelukkende hjemme på politikkens arena. I forskningens verden handler det om å oppnå resultater som kan reproduseres.

I dag sliter store deler av forskningen med nettopp dette: Sannsynligvis gir langt mer enn halvparten av forskningen gale svar. Nettopp derfor foregår det en stor debatt om menneskeskapte klimaendringer.

Verdens virkelig store forskere kom fram til ny erkjennelse fordi de brøt med konsensus. Charles Darwin gjorde det med sin utviklingslære, og Alfred Wegener med sin kontinentaldrifteori. Det tok lang tid før deres tanker ble akseptert. Den ungarske kirurgen Ignac Semmelweis oppdaget årsaken til barselfeber. Hans forskning ble ikke akseptert i hans levetid. Han ble oppsagt fra klinikken, og endte sitt liv på et mentalsykehus.

Gruppetenkning og vitenskapelig konsensus resulterte i at mellom 10 og 30 prosent av fødende kvinner fortsatte å dø på sykehusene omkring i Europa i mange år framover. Mikrobiologen Carl Woese møtte enorm motstand fra konsensus-forskningen, da han plusset arkebakteriene til som et tredje domene i biologisk artsklassifikasjon.

Gruppetenkning
Påstanden om konsensus innen klimaforskningen – og andre miljøforskningsområder – indikerer en dynamikk forskningen ikke vil være bekjent av: Gruppetenkning.

Den kjennetegnes ved at deltakerne skjermer seg fra alternative forklaringer, troen på at gruppen alltid har rett, at medlemmene har høye etiske standarder, stereotypiske syn på opponentene, konformitet og selvsensur, og forekomsten av tankevoktere.

Dette innebærer at det ikke lenger eksisterer noen pro og contra i den vitenskapelige diskurs. Slik vil kritisk forskning bli stående i ”skammekroken”, og i liten grad få forskningsmidler.

Dette er alvorlig. Professor Benn Folkvord har skrevet: Retten – og plikten – til å være uenig med flertallet, er ett av de viktigste og mest fundamentale av alle vitenskapelige prinsipper. Klimabevegelsens korstog mot klimaskeptikere er derfor en trussel mot akademisk ytringsfrihet, og derfor også en trussel mot forskningen. Og jeg kan føye til: mot demokratiet.

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

phd101810s


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: