Mandag 21.8.2017 - Uke 34

logo

Samarbeidspartnere

Tor Jensen, DNV, holdt foredrag under sjødeponiseminaret 25. april. Tittelen på foredraget hans var "Effekter og erfaringer med sjødeponering av gruveavfall".

Effekter fra gruveindustri har vært et tema i forbindelse med flere søknader om deponering av avgangsmasser til marine resipienter. Man kan få inntrykk via media at hele fjordsystemer vil bli tåkelagt når avgangen blir ført ut i en fjord.

Det finnes lange tidsserier fra deponering av avgang i det marine miljøet, og mange av effektene er godt dokumentert. Dette gjelder først og fremst spredning av partikler, effekter på bløtbunnssamfunn (dyr som lever i og på bunnen) og hardbunnssamfunn (alger og dyr som vokser grunnere enn 25m), samt restitusjonstid (hvor lang tid tar det før en får et levedyktig samfunn igjen etter at deponeringen har opphørt).

Jensen smallDet er mindre kunnskap om de marginale effektene; de som ikke fanges opp ved vanlig overvåking eller effekter på organismer hvor det finnes få data før deponeringen starter (typisk relatert til fiskeressurser og organismer med store svingninger (vandring).

Når det foreligger liten kunnskap er det viktig at en er klar på hva en bygger vurderingene på. Når en kommuniserer miljørisiko er det viktig at en er klar på om en bygger sine utsagn på reelle data eller om en bygger på antagelser. En sammenblanding av reell risiko og antatt risiko er en kjerne til miljøkonflikter.

Presentasjonen fokuserer hovedsakelig på hva vi har erfart med mer enn 20 års overvåking i resipienter med avgang fra gruveindustrien, og vil bl.a. bruke de lange tidsseriene som finnes fra Titania og Hustadmarmor.

Hvilke effekter på miljøet som vil være mest dominerende i forhold til en deponering vil variere fra resipient til resipient, og mange faktorer spiller inn, f.eks. hva som deponeres, hvor mye, deponeringsdyp, strømforhold, varighet og det biologiske mangfoldet i resipienten.

I selve deponiet forventer en betydelige effekter på bunnlevende organismer. Den miljømessige største belastning av deponering av inerte masser i det marine miljø er nedslamming. Store mengder avgangsmasser som avsettes på havbunnen vil medføre nedslamming av allerede eksisterende miljø. Konsekvensene vil variere, hovedsakelig etter grad av nedslamming, men også egenskapene til avgangspartiklene.

Studier har vist at en vil finne de største effektene i den aktive delen av deponiet (dvs. den delen av deponiet som mottar avgangen), og at det først og fremst er dyr som lever på og i sedimentene, eller assosiert med sedimenter i løpet av livssyklusen, som vil påvirkes.

I slike områder som mottar betydelige mengde med avgang vil det være nærmest fravær av bunnlevende organismer. I deponiområder som ikke lenger mottar avgangen vil en også se rask gjenvekst av organismer.

Dokumentasjon av effekter i et deponiområde er godt dokumentert i forhold til bløtbunns- og hardbunnssamfunn. Kanskje så mye som 95 % av avgangsmassene vil deponeres innenfor en kort avstand fra utslippsstedet.

De resterende partiklene, som er mindre og er lettere, vi kunne spres over et større område, og vil avsettes også utenfor hva som er definert som deponiområde. Dette vil naturlig nok være avhengig av utslippsarrangementet (bruk av ferskvann som transportmiddel vil medføre betydelig større spredning av partikler). Det vil være en gradient av mengde partikler som avsettes på bunnen.

Det er derimot er vanskeligere å dokumentere effekter av disse langtransporterte partiklene. Det at en finner partikler transportert med strømmer godt utenfor selve deponiet betyr ikke at en vil finne effekter i de samme områdene. Presentasjonen vil også fokusere på erfaring med langtransporterte partikler og potensielle effekter.

Last ned presentasjonen hans

Les også: Forskernes syn på sjødeponi

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

33


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: