Tirsdag 22.8.2017 - Uke 34

logo

Samarbeidspartnere

Ole Humlum svarer på Rasmus Benestads debattinnlegg og påpeker enkelte logiske brister.


530x313 Humlum BenestadOle Humlum svarer i dette innlegget på Rasmus Benestads kommentar i geoforskning.no

Det er alltid fint når lesere kommenterer på innlegg på geoforskning.no. Dessverre skjemmes Benestads reaksjonHalfdan Carstens’ intervju med meg av en rekke logiske brister.

Jeg skal ikke her gå i detalj på alle de logiske bristene, men den mest åpenbare er den som leseren konfronteres med allerede i innledningen.

Benestad forsøker her å gjøre meg og andre ansvarlige for at Norge ikke i tilstrekkelig grad utvikler bærekraftige energikilder og ikke forebygger klimaendringer.

Dette står i markant kontrast med Benestads ytring senere i teksten, hvor han postulerer at jeg ikke får gehør for mine argumenter.

Hva mener Benestad egentlig; begge ytringer kan jo ikke være korrekte?

Benestad postulerer også at klimamodeller fanger opp naturlige klimavariasjoner på en god måte. At dette ikke er tilfellet, har jeg i samarbeid med en kollega tidligere demonstrert her på geoforskning.no.

Benestad forsøker å underbygge sitt postulat om klimamodellenes kvalitet med opplysningen om at en enkelt klimamodell allerede i april klarte å varsle den påbegynte El Niño.

Dette er naturligvis interessant; det kan hende at det er den modellen som vi fremover bør være særlig oppmerksom på, og som konsekvens samtidig ignorere de øvrige?

Imidlertid klarer jeg ikke å bli stort imponert av opplysningen, da alle klimainteresserte – også uten bruk av numerisk modell - i april lenge hadde vist at El Niño var under utvikling.

Som supplerende støtte for klimamodellenes kvalitet benytter Benestad et diagram visende global overflatetemperatur og klimamodeller siden 1945.

Den tilsynelatende gode overensstemmelse mellom global overflatetemperatur og modellberegning etter 1945 er dessverre kun tilsynelatende, og forsvinner etter årtusenskiftet. Heretter stiger modelltemperaturene mye sterkere enn virkeligheten.

Årsaken er at klimamodellene kombinerer en for høy følsomhet for CO2 med en overkorreksjon for vulkanutbrudd, hvilket en kollega og jeg også tidligere har skrevet om her på geoforskning.no.

Temperaturdivergensen etter år 2000 avspeiler at det etter Pinatubo i 1991 ikke har vært et stort vulkanutbrudd, som modellene i etterkant kan benytte til å redusere den for høye modellerte temperaturen, slik at det visuelle inntrykket tar seg fornuftig ut for en overflatisk betraktning.

Klimamodellenes begrensninger er nærmere omtalt her.

Et tilleggsspørsmål melder seg dog ved betraktning av Benestads diagram.

Hvorfor trunkeres diagrammet omkring år 1945? Originalversjonen begynner jo tidligere og medtar blant annet oppvarmningsperioden 1915 - 1940. Hadde Benestad tatt med også denne delen av tidsserien, ville leseren se at klimamodellene ikke klarer å gjengi denne naturlige oppvarming på en god måte.

Spørsmålet om diagrammets trunkering er relevant, da dette med å velge trunkeringspunkt i tidsserier lenge har hatt Benestads store interesse.

Eksempelvis postulerer han i sin kommentar at jeg og kolleger i en internasjonal publikasjon på uærlig vis har fjernet data som ikke passer våre konklusjoner.

At dette mildt sagt er et sterkt misvisende postulat har jeg allerede i mai 2013 gjort Benestad oppmerksom på, men det ignorerer han åpenbart.

Jeg oppfordrer derfor interesserte til å lese vår publikasjon i sin helhet, og på det grunnlag danne seg sin egen oppfatning.

Det var blant annet dette sterkt misvisende postulat som gjorde det vanskelig for Benestad å publisere sin artikkel om "Learning from mistakes in climate research".

De første tidsskriftene som manuskriptet ble sendt til kontaktet naturligvis de kritiserte forskere (en lang rekke personer, herunder meg selv) for utdypning, og avviste etterfølgende Benestads manuskript.

Men åpenbart klarte Benestad til sist å finne et tidsskrift som ikke fulgte denne grunnleggende tradisjon for redaksjonsmessig kontroll innen publisering. Gratulerer med det.

Imidlertid forsterker Benestads gjentakende postulering av forhold, som han utmerket godt vet ikke er korrekte, inntrykket å ha en annen agenda enn det rent vitenskapelige.

Det er i seg selv problematisk bevisst å spre feil informasjon om folk, og det er under ingen omstendigheter forenelig med god vitenskapelig adferd.

Avslutningvis hevder Benestad ironisk at mine kolleger og jeg i en annen internasjonal publikasjon har gjenoppdaget El Niño, hverken mer eller mindre.

Andre lesere har tydeligvis en annen oppfatning enn dette.

Den omtalte artikkelen har så langt klart å være blant tidsskriftets mest fem leste artikler i både 2013 og 2014. Det hadde neppe skjedd om den ikke fremstod som mer enn vanlig interessant for mange; men les og bedøm selv.

Hovedinnholdet er en påvisning av at også i iskjerner ser man at endringer i atmosfærisk CO2 følger etter endringer av temperatur, og er derfor neppe hovedårsak til de sistnevnte. Regelen om at årsak kommer før virkning gjelder fortsatt.

Hverken Benestad eller jeg betviler at det foregår klimaendringer i øyeblikket. Vi mener begge at endringene skyldes en kombinasjon av naturlige og menneskeskapte klimaendringer.

Forskjellen mellom oss er den at mens jeg tolker de observerte endringer som hovedsakelig helt naturlige, mener Benestad at de hovedsakelig er menneskeskapte gjennom effekten av CO2.

Derfor utfordrer jeg nå Benestad til med bruk av empiriske, målte data – ikke modeller - å demonstrere at endringer av global temperatur følger etter endringer i atmosfærisk CO2, hvilket må være en helt grunnleggende forutsetning for tillit til CO2-hypotesen.

Kan Benestad gjøre dette overbevisende, vil jeg naturligvis vurdere å endre mitt standpunkt tilsvarende.

Jeg har intet ønske om å engasjere meg i tidskrevende og unyttige diskusjoner, men jeg vil selvsagt vil se nøye på faglig vel dokumenterte resultater.

Jeg hilser alle vitenskapelige tolkninger av en problemstilling velkommen, da det ofte er gjennom utveksling av divergerende tolkninger at ny innsikt oppstår.

Det finnes naturligvis ingen overdommer for hva som er korrekt og hva som er feil, og der er derfor heller ingen som skal bestemme hvilke tolkninger som bør fremmes og hvilke som bør undertrykkes.

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

33


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: