Onsdag 22.5.2019 - Uke 21
logo   128 000 besøkende i 2018

Samarbeidspartnere

 530x370 ee felt i lrdalMasterstudenten Espen Eidsvåg vil kartlegge risikoen for skred ved Ulriken og Løvstakken i Bergen. Foto: Espen Eidsvåg

- Dette er en oppgave hvor jeg virkelig kan gjøre en forskjell, framholdt Espen Eidsvåg, masterstudent ved Institutt for geovitenskap ved Universitetet i Bergen under den nordiske geologiske vinterkonferansen på Reykjavik i januar.

Eidsvågs oppgave går ut på å kartlegge faren for skred ved Ulriken og Løvstakken, to bebygde områder nær Bergen sentrum. For å kunne løse denne oppgaven, vil han forsøke å ta rede på hvor ofte det utløses skred i de potensielle kildeområdene, og hvor langt de potensielle skredene kan nå (utløpslengde). Eidsvåg studerer både kildeområdene for potensielle skred og eldre skredmasser for å få svar på dette.

To skredulykker

I 2005 gikk det to skred i befolkede deler i Bergensområdet, Hatlestad terrasse og Hatlebakken. Fire liv gikk tapt under hendelsene, som skal ha vært en følge av ekstreme mengder nedbør tilknyttet orkanen Katrina. På det meste ble det registrert 156 mm nedbør på ett døgn.

De lokale politikerne hadde allerede før disse hendelsene ønsket å igangsette risiko- og sårbarhetsanalyse for hele kommunen. Denne kartleggingen ble opptrappet i 2005 som en følge av skredene. Norges geologiske undersøkelse (NGU) startet systematisk kartlegging av skredfaren i regionen. Ulike private konsulentselskaper gjorde videre undersøkelser for enkeltområder i tiden som fulgte.

I 2010 tok Bergen kommune kontakt med professor Atle Nesje på Institutt for geovitenskap ved Universitetet i Bergen. Eidsvåg fikk tilbud om å gjøre masteroppgaven sin som en del av skredfarekartleggingen i kommunen. I et møte med kommunen ble det så valgt ut to studieområder som Eidsvåg skulle undersøke nærmere, Ulriken og Løvstakken.

Tester ut arbeidsprosess

Et delmål for oppgaven er å finne en god metode for kartlegging av skredfare.

-Jeg har fått mange gode innspill fra NGU, NGI og NVE om hvordan slik kartlegging burde gjøres. Tipsene deres danner mye av grunnlaget for hva jeg har gjort og kommer til å gjøre, fortalte Eidsvåg til geoforskning.no.

Skredfarekartlegging er nemlig ikke fullstendig objektivt og kvantitativt. Det vil alltid kreves faglig skjønn fra kartleggeren. Eidsvåg påpeker samtidig at det finnes en rekke gode, kvantitative metoder som kan supplere de vurderinger som gjøres.

-Jeg har valgt ut et mindre område der jeg tester ut arbeidsflyten; hvordan jeg gjør feltkartlegging, bearbeiding av data, utløpsmodellering og til sist fastsetting av faresoner. Jeg vil så anvende denne arbeidsflyten på studieområdene ved Ulriken og Løvstakken, fortsatte Eidsvåg.

530x448 studieomrderTo områder (markert i rødt) nær Ulriken og Løvstakken er med i Eidsvågs oppgave. Begge områdene er bosatt. Illustrasjon: Espen Eidsvåg

Studenten vil til sommeren levere masteroppgaven sin ved Universitetet i Bergen. Oppgaven vil, ved siden av Eidsvågs vurderinger, inneholde kart som viser skredfaren i områdene han undersøker. Ulike områder vil bli merket etter grad av fare, delt inn i 1/100, 1/1000 og 1/5000 sannsynlighet for skred per år.

Bergen kommune vil få tilgang på kartene og vurderingene Eidsvåg har gjort. Dette vil bli et godt bidrag til den kunnskapen kommunen sårt trenger for å forhindre fremtidig skredulykker.

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

phd100711s


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: