Tirsdag 25.6.2019 - Uke 26
logo   128 000 besøkende i 2018

Samarbeidspartnere

530x395 OversiktOversiktskart over Siv Grindes studielokalitet, markert med rødt rektangel. NSF – Nordsjøvifta, NC – Norskerenna, SS- Storeggaskredet. Illustrasjon: Siv Grinde / ArcMap 10

Siv Grinde, masterstudent ved Institutt for geovitenskap, UiB, har tilbrakt det siste året med å studere seismikk fra overgangen mellom de enorme kvartære formasjonene Norskerenna og Nordsjøviften.

Nordsjøviften er et av flere mektige viftekompleks langs randen av den nordvest-europeiske kontinentalsokkelen. Sedimentene i viften har blitt fraktet av en isstrøm som beveget seg langs Norskerenna fra Oslo-området og Skagerrak, via Lindesnes og helt ut til sokkelkanten utenfor Stad.

200x266 SIVFormålet med oppgaven har vært å kartlegge og studere de sedimentære prosessene og etablere en regional avsetnings- og glasiasjonshistorie i området. Til dette har hun benyttet 3D-seismiske data, gjort tilgjengelig for studien av Petroleum Geo Services, samt et utvalg av 2D-profiler som krysser 3D-blokken.

- Lagpakken i overgangen mellom Norskerenna og Nordsjøvifta er hovedsakelig bygget opp av glasigene (isskapte) debrisstrømmer som er avsatt under de maksimale isutbredelsene, forteller Grinde.

Siv Grinde, masterstudent ved Institutt for geovitenskap, Universitetet i Bergen, har studert seismiske data fra overgangen mellom Norskerenna og Nordsjøvifta utenfor kysten av Midt-Norge. Foto: Siv Grinde

Det har tidligere vært antatt at debrisstrømmene i Grindes studieområde kan ha vært utløst som småskala skred. Masterstudentens tolkning av 3D-kuben viser noe annet.

- Det er tydelig at morenematerialet har hatt en nærmest konstant bevegelse i overgangen mellom Norskerenna og Nordsjøvifta, og at det ikke har gått noen skred av betydning i området i forbindelse med avsetting av de glasigene debrisstrømmene.

Grinde forteller at hun mener å ha bekreftet en gammel teori i oppgaven sin.

- Det har lenge vært antatt, men aldri observert, at den første glasiasjonen som nådde ut til eggakanten fant sted for 1,1 millioner år siden.  Jeg har kartlagt en debrisstrøm antageligvis av samme alder, som mest sannsynlig bekrefter dette, konstaterer masterstudenten.

Titalls istider har kommet og gått

Norge har gjennom de siste 2,6 millioner år opplevd 30 – 40 istider, noe som helt klart har satt sine spor i de sedimentære lagpakkene Grinde har studert.

- Under istidene transporteres store mengder sedimenter ut på sokkelen, og i mellomistidene er avsetningsraten mye lavere. Dette resulterer i lagpakker bestående vekselvis av istids-avsetninger (debrisstrømmer) og mellomistid-avsetninger.

- Disse avsetningene er karakterisert av ulike seismiske signaturer. Dermed har jeg kunnet oppnå en god oversikt over når isdekket nådde eggakanten fra sen pliocen til moderne tid, avslutter Siv Grinde.

  • Isutbredelse A kap.5
  • Isutbredelse B kap.5
  • Isutbredelse C kap.5
  • Isutbredelse D kap.5
  • Isutbredelse E kap.5
  • Isutbredelse F kap.5
  • Isutbredelse G kap.5
  • Isutbredelse H kap.5
  • Isdekkets utbredelse fra 2,8 – 0,5 millioner år siden, ved avsetting av E10-glasimarine/marine sedimenter (mørkeblå piler).
  • Isdekkets utbredelse for 1,1 millioner år siden, med en aktiv isstrøm i Norskerenna og avsetting av interne E10-GDF-er. Kontinentalhyllen er ikke bygget ut like langt som ved senere maksimale glasiasjoner.
  • Begrenset isdekkeutbredelse. Nordsjøviften er utsatt for skredhendelser (sorte piler).
  • Isdekkets utbredelse ved maksimale glasiasjoner fra 0,5 millioner år siden, med en aktiv isstrøm i Norskerenna.
  • . Isdekkets utbredelse ved tilnærmet maksimal glasiasjon, muligens uten aktivering av en isstrøm i Norskerenna. Morenemateriale (E2) (brune piler) avsettes ved overgangssonen mellom Norskerenna og Nordsjøviften, og GDF-er avsettes eventuelt distalt for morenen.
  • Isdekkets maksimale utbredelse fra MIS 5-3, uten aktivering av en isstrøm i Norskerenna. Området er dominert av glasimarin/marin sedimentasjon (mørkeblå piler).
  • Starten av siste deglasiasjon for 18 500 år siden. Det avsettes glasimarine sedimenter.
  • Øvre deler av E0 avsettes som marine sedimenter. NSF – Nordsjøviften; NC – Norskerenna; NCIS – Norskerennaisstrømmen; GDF-er – glasigene debrisstrømmer.

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

phd110711s


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: