Tirsdag 26.3.2019 - Uke 13
logo   128 000 besøkende i 2018

Samarbeidspartnere

530x561 prinsippskissePrinsippskisse viser utviklingen under innfylling av buktområder. Illustrasjon: Sigurd Kvilhaug

kvilhaug- Mississippideltaet i Mexicogulfen består av utallige små og store kanaler som raskt endrer løp, samt bukter som til stadighet dannes og fylles opp.

- Slik var også avsetningsmiljøet da Nessformasjonen i Brentdeltaet ble dannet, forteller Sigurd Kvilhaug, masterstudent ved Institutt for geovitenskap ved Universitetet i Bergen.

Sigurd Kvilhaug har analysert borekjerner og data fra ni brønner på Statfjordfeltet for å forstå mer om buktinnfyllingene på det enorme Brentdeltaet som ble dannet for vel 160 millioner år siden. Foto: Sigurd Kvilhaug

Nessformasjonen representerer de kontinentale deltaplanavsetningene på det midt-jurassiske Brent-deltaet. Deltaet er et resultat av erosjon og transport av sedimenter fra et tidligere landområde kjent som Nordsjødomen, samt mindre mengder fra fastlands-Norge og Shetlandplattformen. Nordsjødomen lå midt i Nordsjøen, og ble dannet som følge av mantelheving.

På det meste dekket Brentdeltaet hele det nordlige Nordsjø-området med en sammenhengende strandsone som strakk seg fra kysten av Vestlandet i øst til Shetlandsplattformen i vest.

DELTAER OG BUKTER
Et delta (også kalt elvedelta) er en formasjon som er blitt dannet ved at sedimenter har blitt avsatt ved munningen av en elv. Sedimentene blir avsatt fordi energien i elven avtar ved elvemunningen.

Buktene i et delta er områdene mellom kanalene og består av stillestående vann. Ved flom kan vannet renne over eller skjære i gjennom kantene til kanalene, og buktene fylles opp av sedimenter. Innskjæringene kalles krevasser. Samtidig dannes det da nye kanaler.

Navnet delta stammer fra den karakteristiske vifteformen på landområdet som gjerne tar form som den greske bokstaven Δ.

Formålet med Kvilhaugs oppgave har vært å analysere facies- og sandkroppgeometriene til de stablede buktinnfyllingene som kjennetegner den øvre delen av Nessformasjonen. Informasjonen har han anvendt for å rekonstruere paleogeografien under avsetningen.

Til dette har han benyttet borekjerner og data fra ni brønner på Statfjordfeltet. Det er 12 kilometers avstand fra den nordligste til den sørligste brønnen. Dette har i følge Kvilhaug har gitt ham en god stratigrafisk kontroll over Nessformasjonens buktinnfyllinger.

- Buktinnfyllinger er små-skala oppovergrovende innfyllingsprodukter av bukter. Kanaler på en deltaslette bygger naturlige barrierer rundt seg, men under flom kan disse brytes slik at buktene fylles opp av sedimenter.

- Dette har skjedd gjentatte ganger under dannelsen av Nessformasjonen som har resultert i flere sett med buktinnfyllinger, opplyser Kvilhaug.

Kvilhaug forteller at på tross av at buktinnfyllinger tidligere er beskrevet i studier tilknyttet Brentdeltaet, er forskningen rundt sedimentære prosesser, paleomiljø, sandkroppgeometrier og sedimentasjonskontroller fortsatt mangelfull.

Masteroppgaven hans er et viktig bidrag til økt kunnskap rundt disse momentene, ikke minst de paleogeografiske kartene Kvilhaug har konstruert (se under).

- Det har vært svært moro å kunne bruke brønndataene og kunnskapen min til å gjenskape avsetningsmiljøet slik det var for vel 160 millioner år siden, avslutter Sigurd Kvilhaug.

  • Buktenhet 1
  • Buktenhet 2
  • Buktenhet 3
  • Et relativt sedimentsultet buktområde. Det nordligste krevassesystemet bygget seg trolig ut fra sørøst mot nordvest. Dreneringsretningen til det sørlige systemet er uviss. De hvite buktområdene ble fylt med pro-deltaheterolitter. Feltavgrensningen (Statfjordomrisset) er vist med røde konturlinjer. En høyst spekulativ distribusjonskanalposisjon og tidevannsinnløp i nord er markert med blå farge. Illustrasjon: Sigurd Kvilhaug
  • Et buktområde som fylles av to, sannsynligvis uavhengige krevassesystem (ulike punktkilder), som drenerer fra øst mot vest. Potensielle sub-bukter på krevasse (sub-) deltaplanet er markert med blått. Illustrasjon: Sigurd Kvilhaug
  • Den øvre buktenheten knyttes til en paleoinnfylling av et relativt dypt, og sannsynligvis vidstrakt buktområde, hvor et betydelig vindfang tilrettela for en vesentlig lateral vasking av det krevassederiverte sandmaterialet. Illustrasjon: Sigurd Kvilhaug

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

phd042011s


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: