Onsdag 26.2.2020 - Uke 09
logo   144 000 besøkende i 2019

Samarbeidspartnere

Lærer norske geofagstudenter det de trenger å lære, eller det professorene interesserer seg for og forsker på, spør Knut Bjørlykke.


530x362 Knut BjÃrlykke Foto Ronny SetsÃProfessor emeritus Knut Bjørlykke. Foto: Ronny Setså

Forskning ved universitetene rapporteres i stor detalj ved at resultatene publiseres i tidsskrifter. Når det gjelder undervisning er det imidlertid vanskelig å få en oversikt over hva som faktisk foreleses ved norske universiteter innen geofag.

Betegnelser som paleontologi, sedimentologi, struktur-, petroleums- og miljøgeologi kan omfatte kurs med ganske forskjellig faglig innhold.

Det er vanskelig å definere hva alle studenter bør lære og hva som representerer en spesialisering innen en fagdisiplin. Dette er det i stor grad opp til faglæreren å bestemme, og det er ikke vanlig at universitetslærere sitter og lytter til forelesningene til sine kolleger eller at de leser undervisningsmaterialet.

Hva lærerne velger å ta med i sine forelesninger

Det er fristende for lærerne å legge vekt på stoff som er knyttet opp til deres egen forskning, men som kan være faglig smalt og spesialisert, med få anvendelser. Det krever mindre forberedelser og kan bidra til at forelesningen blir mer personlig, mer inspirerende og mer populært blant studentene.

Det kan imidlertid gå ut over den faglige bredden og yrkesrelevansen.

Universitetslærere er i stor grad drevet av egen karriere og prestisje, og instituttledere har liten makt og innflytelse. Dette kan være fordi belønningssystemet i form av forskningsmidler og opprykk styres av eksterne eksperter og i liten grad av instituttledelsen.

Samfunnets behov for fagspesialister har i liten grad påvirket universitetsinstituttenes interne prioriteringer. Etablerte fag vil få mange stemmer, mens nye fagområder ikke har noen stemme i råd og utvalg.

NTH (dagens NTNU) etablerte malmgeologi som fag i 1912, og dette undervisningstilbudet var den gang viktig for Norge som gruvenasjon.

Da det drøyt 50 år senere ble klart at vi ville bli en oljenasjon, ble det imidlertid gjort lite for å etablere petroleumsfag som tilbud. Undervisningen kom først i gang da ledelsen ved NTH ansatte fem professorer fra oljeindustrien i 1973.

Ved Universitet i Oslo var undervisningen tilpasset bergartene på land; paleontologi (primært trilobitter!) og kvartærgeologi.

Også her tok det tid før fagområder som var relevante for norsk sokkel (som sedimentologi, geofysikk og petroleumsgeologi) ble etablert.

Det var betydelig motstand mot petroleumsfag av politiske og ideologiske grunner, og enkelte var redde for at dette nye faget skulle utvikle seg på bekostning av deres egen spesialitet.

Styring av forskning og undervisning

Universitetsprofessorene har tradisjonelt sett hatt en svært stor frihet, nesten uten en administrativ og faglig ledelse. Innen forskningen kan imidlertid friheten bli redusert hvis de deltar i større forskningsprosjekter der premissene og målsetningen er definert av andre.

Når det gjelder undervisning, trenger de ikke å søke om midler og det er langt mindre styring.

Akademisk frihet høres bra ut, men det kan argumenteres for at professorer bør være villige til å samarbeide mer både innen og på tvers av fagdisipliner.

Det snakkes ofte om nysgjerrighetsforskning, men er det helt tilfeldig hva universitetslærere blir interessert i?

For en del av dem er det i alle fall også tilfredsstillende at forskningsresultatene kan brukes til noe og at studentene har store muligheter for å få jobb.

Rekrutteringen av norske forskere og fagfolk har sviktet og det er stadig færre som behersker norsk. Ved norske universiteter foregår det meste av undervisningen i geofag i dag på engelsk og geofagmiljøet ved Universitetet i Tromsø oppgir at all undervisning er på engelsk.

Svak (norsk) rekruttering til geofag

Vi har hatt en norsk fagterminologi i geologi og geofysikk, men den står nå i fare for å dø ut. Den svake interessen for geofag og realfag og teknologi generelt blant norsk ungdom gjør det vanskelig å få tilstrekkelig med norske søkere til stillinger ved universitetene og forskningsinstitusjonene.

Dette vil gjøre oss mindre konkurransedyktige økonomisk.

Selv om det er attraktivt å ta doktorgrad i Norge er det ikke sikkert at vi kan konkurrere om de aller beste forskerne til forskning og universitetsstillinger.

Innen geofag, og flere andre fagområder, representerer nå 70 - 90 prosent av forskere andre nasjonaliteter fordi rekrutteringen fra norske universiteter har sviktet.

Det er viktig at vi har flere forskere og fagfolk som kan bidra til samfunnsdebatten på norsk når det gjelder miljø og ressurser. Men naturfag og teknologi er også viktig for å forstå hvordan naturen og samfunnet fungerer. Kultur er ikke bare humanistiske fag!

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

250x166 0320


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: