Et øyeblikksbilde fra den geologiske perioden kritt

En speilblank overflate. Blått hav så langt du ser. Mer enn 80 prosent av jordkloden var dekket av vann. I vannmassene er det et yrende liv. Fantasillioner av bitte små alger med kalkskall flyter dovent rundt i det varme vannet.

Sommerparadiser slik du kjenner dem fra turistbrosjyrene. Vi må drømme oss bort til langt varmere strøk for å gjenskape stemningen fra kritt-tiden. Men dyre- og plantelivet var et helt annet den gangen. Det er fordi det aller meste av livet i havet ble utryddet ved overgangen til tertiær. Den senere utviklingen – evolusjonen – har gitt oss helt nye arter.

Krittbergarter er vanlig på kontinentalsokkelen. I det meste av Nordsjøen er det nettopp bergarten kritt som dominerer avsetningene fra sen kritt. Med unntak av et bitte lite område på Andøya i Nordland, finner vi ikke bergarter fra kritt på fastlandet. ”Kritthvite” klipper av kritt er derimot lett synlig både i Danmark, England og Frankrike.

Skallene fra de planktoniske algene som levde i havet – kokkolittene – sank ned på havbunnen, og i så store mengder at vi nesten kan si at det regnet kalkskall. Gjennom millioner av år bygget det seg opp flere hundre meter tykke lag som har blitt reservoarbergart for en rekke olje- og gassfelt lengst sør på norsk sokkel (bl.a. Ekofisk og Valhall).