Onsdag 26.2.2020 - Uke 09
logo   144 000 besøkende i 2019

Samarbeidspartnere

Med en lang rekke geologiske severdigheter spredt over 8 kommuner, har Geopark Sunnhordland som første i Norge fått status som nasjonal geopark.


530x311 Utsikt fra StordfjelletUtsikt fra Stordfjellet mot Kvinnherad i øst. Foto: Samarbeidsrådet for Sunnhordland/Linn Therese Vinje

- Dette er en milepæl for Sunnhordland som løfter frem den betydningen geologien har hatt for menneskene her gjennom 11 000 år, sier Brynjar Stautland, prosjektleder for Geopark Sunnhordland, som ble offisielt åpnet i september i fjor.

Åpningen fant sted ved Moster Amfi som er bygget nedi et gammelt marmorbrudd. Bygget er et samlingspunkt for kulturarrangementer, men fungerer også som utstillingsvindu for regionens geologiske historie og menneskets utvikling og virke i regionen. Moster Amfi fungerer som parkens hovedsete.

Det var i desember 2018 at det ble klart at Geopark Sunnhordland som den første i landet skulle få nasjonal geopark-status. Norsk komité for geoparker og geoarv godkjente søknaden.

Norge har fra tidligere 2 geoparker med status som UNESCO Global Geopark; Gea Norvegica (Vestfold og Telemark) og Magma Geopark (Vest-Agder og Rogaland). Nylig fikk også Trollfjell Geopark (Helgeland) denne statusen (GEO 05/19: «En trolsk opplevelse»).

UNESCO Global Geopark er en gjevere status enn nasjonal geopark, og Norsk komité for geoparker og geoarv har allerede gitt anbefalinger som hvordan også Sunnhordland kan oppnå en plass i toppsjiktet.

Bakgrunnen for statustildelingen er selvsagt alle de geologiske og arkeologiske severdighetene som de 8 kommunene innenfor geoparken har å tilby.

Historien

- Både Jordas og menneskets historie skal fortelles gjennom geoparkens attraksjoner, påpekte Stautland under et geoturismeseminar i Stord dagen før åpningen av parken.

- De første sporene etter mennesker i denne regionen strekker seg tilbake til 11 300 år før nåtid, og landskapet, ressursene og nærheten til storhavet har vært styrende for den kulturelle utviklingen.

Den geologiske historien strekker seg så klart mye lenger tilbake i tid enn menneskets tilstedeværelse. Litt forenklet kan Sunnhordland sies å bestå av tre geologiske provinser der Hardangerfjorden utgjør et skille.

Nord for fjorden finner vi bergarter fra havbunnsskorpen i det tidligere Iapetushavet som ble lukket da kontinentet Laurentia (Nord-Amerika og Grønland) kolliderte med kontinentet Baltika (blant annet Norge) for minst 420 millioner år siden. Baltikas bergarter er i dag sør for fjorden.

I midten, på øya Bømlo, opptrer bergarter som har sin opprinnelse i en vulkansk øybue som ble dannet midt i Iapetushavet.

LES OGSÅ: Norges eldste mineral – en reise fra Nord-Amerika til Bømlo

530x353 Moster AmfiGeoparkens «hovedportal», Moster Amfi, er bygget rundt et gammel marmorbrudd. Inngangen ved scenen leder inn i den underjordiske, geologiske delen av museet. Foto: Ronny Setså

Mennesket og geologien

Sunnhordland har en lang og rik historie knyttet til steinbrudd og gruver. Utvinning av gull er kjent både fra Sveio og Bømlo, og flere av kommunene har lokaliteter hvor det er utvunnet granitt, marmor og kleberstein. Én av lokalitetene med marmor er Moster Amfi.

Bømlo har foruten sine gullforekomster også gjort seg kjent som Sørvestlandets «råstoffsenter» under steinalderen.

- Grønnsteinsbruddet på Hespriholmen var leverandør av materialer som ble brukt til å tilvirke økser. Denne «bedriften» bestod i 5 – 6 000 år – et ufattelig langt tidsspenn, fortalte Stautland.

Stautland nevnte også at det til samme tid ble brutt ryolitt (lavabergart) på fjellet Siggjo til produksjon av pilspisser.

I over 100 år (1864-1969) var svovelkisgruvene på Litlabø ved Stord en hjørnesteinsbedrift i regionen. Kisen var av sedimentært opphav og fri for kobber. Til sammen finnes det rundt 80 kilometer med horisontale gruveganger rundt den 750 meter dype vertikale sjakten under heistårnet.

Gruvene er i dag et museum, og deler av gruvegangene har blitt restaurert og åpnet for besøkende.

LES OGSÅ: Imponerende dugnadsarbeid

Is og istider

Blant de mer moderne severdighetene finner vi Folgefonnsenteret i Rosendal ved Hardangerfjorden som ble åpnet i 2017. Senteret er en kunnskapsportal der besøkende kan lære mer om den hydrologiske syklusen, vær og klima, livet i Hardangerfjorden og ikke minst isbreer.

Folgefonnsenteret utgjør en naturlig destinasjon for geostudenter som skal ut i felt. På forhånd kan de besøke utstillingene og delta på forelesninger, før ferden går videre ut på fjorden eller opp til Folgefonnabreen, Norges tredje største isbre.

Gjennom 30 – 40 istider har store isdekker formet Norge i den geologiske tidsperioden kvartær. Sporene etter isdekkene er mange og tydelige og inkluderer fjorder og dype daler.

- Isen har hatt en stor innvirkning på hvordan Sunnhordland fremstår i dag med sitt øyarkipelago ved utløpet av en stor fjord – Norges nest lengste, Hardangerfjorden. Det er et unikt landskap på verdensbasis, fremholdt professor John-Inge Svendsen ved Institutt for geovitenskap ved Universitetet i Bergen.

Foruten dype daler og fjorder, inkludert Hardangerfjorden, har de tidligere isdekkene også fraktet og avsatt et utall flyttblokker (store steiner) i Sunnhordland.

Som kvartærgeolog og selvutnevnt «flyttblokkentusiast», har Svendsen arbeidet mye med å dokumentere utbredelsen og alderen av disse kampesteinene.

Ved å datere konsentrasjonen av et spesielt isotop på flyttblokkenes flater, kan geologer bestemme hvor lenge blokkene har ligget oppe i dagen. I tillegg kan analyser av bergartens sammensetning indikere hvor blokkene kommer fra. I kombinasjon gir dette et godt bilde på hvor lenge et isdekke har ligger over området flyttblokkene befinner seg i, samt hvilken retning isen har beveget seg.

Svendsen og hans kolleger ved UiB har tidligere dokumentert at øya Utsira i havgapet vest for Haugesund trolig var det første området som ble isfri mot slutten av den siste istiden. Flyttblokkene i Sunnhordland bekrefter at også denne regionen var tidlig ute. Dette stemmer godt overens med de første sporene etter mennesker i området.

530x350 Stautland Svendsen JansenBrynjar Stautland, John-Inge Svendsen og Øystein Jansen har vært sentrale i arbeidet med å realisere geoparken. Foto: Ronny Setså

Sikter høyere

Brynjar Stautland fortalte om geoparkens fremtidige planer under seminaret.

- Vi skal bli en UNESCO Global Geopark. Jeg skal i løpet av kort tid presentere Geopark Sunnhordland for UNESCO-komiteen, og målet er å formelt søke om status i 2021, kunngjorde prosjektlederen.

Dette er et ambisiøst mål. For den gjeve statusen er det langt i fra alle geoparker som kan oppnå. Norges geologiske undersøkelse (NGU) har laget en brosjyre på sine nettsider som gir mer informasjon om UNESCO Globale Geoparker og blant annet hva som kreves.

Kravene er blant annet at området har en geologisk arv som er av internasjonal betydning, vurdert av internasjonale eksperter. Geoparken må kunne ha en plan for å formidle sammenhengen mellom geologi og kultur- og naturarv.

Parken skal også styrke lokal identitet og næringsliv, og stimulere bærekraftig turisme til området. Statusen er heller ikke evigvarende, men gis i opptil fire år om gangen.

- Vi kan tilby en svært variert geologi, et spennende kystlandskap der fjell møter kyst, en godt dokumentert arkeologisk historie som strekker seg tilbake til steinalderen og som også inkluderer en 1 000 år gammel kirke bygget i lokal stein og avskaffelsen av norrøne lover og levesett. Moster Amfi, det vi kaller hovedportalen vår, er nærmeste nabo til denne kirken og ligger ved foten av fjellet Siggjo som har levert ryolitt og fungert som et innseglingsmerke som igjen ligger ved utløpet av Hardangerfjorden på et unikt øyarkipelago. Dette er en geopark uten like, avsluttet Brynjar Stautland.

Geoturismeseminaret ble arrangert i Stord og Bømlo 19. og 20. september av Norsk Geologisk Forening sammen med NGU og Geopark Sunnhordland og i samarbeid med Samarbeidsrådet for Sunnhordland.

Geopark Sunnhordland er organisert som en klynge mellom Sunnhordland Museum, Rosendalsstiftelsen, Moster Amfi og VisitSunnhordland. Flere partnere vil bli invitert inn etter hvert.

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

250x166 0320


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: