Havnivået på jorda har steget siden Den Lille Istid for 150 år siden, og vil fortsette å stige. Men ulike deler av Norge vil merke stigningen ulikt.
Figur 1. Hav og kontinent vil oppføre seg forskjellig ved havnivåendringer. Ved en havnivåstigning, vil havbunnen synke inn omtrent 30 prosent, mens landområdene vil stige med omtrent 60 prosent av havnivåstigningen.
Havnivåstigning som observeres i forhold til land kalles relativ havnivåstigning. Vi har tidligere sett på hvilke prosesser som fører til havnivåendring i Norge, både i fortiden og fremtiden.
Relative havnivåendringer er en kombinasjon av havoverflatens bevegelser (eustasi) og bevegelser av den faste jord.
LES OGSÅ: Hva påvirker havnivået i Norge?
Den viktigste årsaken til eustasi er endring av havvannets volum forårsaket av at isbreer dannes eller smelter.
En av de viktigste årsakene til bevegelse av den faste jord kalles hydro-isostasi, som er havbunnens respons på havnivåendringer. Når havet blir tilført vann fra smeltende isbreer, vil havbunnen trykkes ned for å opprette isostatisk likevekt.
I tillegg til den hydro-isostatiske effekten som vi her snakker om, kommer den glasial-isostatiske landhevningen som fremdeles pågår. Dette er ettervirkninger etter siste istid, og er ikke tatt hensyn til i denne artikkelen.
LES OGSÅ: Hvordan vil gjenstående landheving påvirke landskapet?
Mens endringer av havets overflate (eustasi) skjer umiddelbart, vil den isostatiske responsen skje over lang tid.
Enhver økning av havnivået vil (over tid) føre til isostatisk innsynkning av havbunnen, en innsynkning som i gjennomsnitt er en tredel av havnivåstigningen (da vannets tetthet er omtrent en tredel av mantelens tetthet).
Figur 2. Beregnet havnivåstigning etter at det er oppnådd isostatisk likevekt. Mørk blå farge viser områder som vil merke hele havnivåstigningen, mens blå heltrukken linje viser områder som vil merke halvparten av havnivåstigningen. Det hvite området er landområder som vil ha tilnærmet samme høyde over havet som det hadde før havnivået steg.
Innsynking av havområder gir heving av land
Hvis landområdene ikke beveget seg, ville det føre til at det i kystnære områder observeres en havnivåstigning som bare er 70 prosent av den eustatiske havnivåstigningen.
Men landområdene blir også påvirket av en havnivåstigning. I og med at jordas volum holder seg konstant, vil innsynkning av havområdene medføre heving av kontinentene. Dette virker omtrent som å trykke på en badeball – der hvor det ikke trykkes, vil den bule ut.
Hevingen av kontinentene vil i gjennomsnitt være dobbelt så stor som innsynkningen av havbunnen, fordi arealet av havområdene på jorda utgjør det dobbelte av landområdene (se figur 1).
En interessant effekt av hydro-isostasi, er at havnivåendringer i kystnære områder vil være ganske forskjellig fra det som observeres på en øy som ligger langt til havs.
En øy som ligger langt til havs vil følge med havbunnen i den isostatiske bevegelsen, og dermed observere full eustatisk havnivåstigning.
Kystnære områder kan derimot bli liggende i hengsleområder mellom kontinent som hever seg og havområder som synker, og vil dermed (etter en tid) observere mye mindre havnivåstigning enn den eustatiske.
Liten merkbar endring i Sognefjorden, høyere i Stavanger
La oss se hvordan den isostatiske responsen vil påvirke en mulig framtidig havnivåstigning i Norge. Vi har tidligere forklart at ingen havnivåendring vil være globalt uniform, men vil variere over kloden, blant annet på grunn av gravitasjonseffekter.
Men la oss likevel se hva som skjer isostatisk om havnivået i framtiden stiger jevnt over store områder, og Skandinavia hever seg tilsvarende gjennomsnittet av jordas landområder.
Alle kystnære områder vil i utgangspunktet registrere full eustatisk havnivåstigning. Deretter vil den isostatiske prosessen starte, noe som gjør at havnivåstigningen vil observeres ulikt i landet.
Figur 2 over viser hva som til syvende og sist vil bli observert ved en regional havnivåstigning etter at det er oppnådd isostatisk likevekt. Havbunnen har sunket inn og landområdene har hevet seg som følge av en stigning i havnivået.
Vi kan se hvor mange prosent av den eustatiske havnivåendringen som blir observert forskjellige steder i landet når en tar hensyn til hydro-isostasi. Det betyr ingenting om havnivåendringen er 50 cm eller 5 meter.
Figuren viser at det innerst i Sognefjorden vil observeres mindre enn 10 prosent av den virkelige havnivåstigningen, etter at den isostatiske responsen er avsluttet. Oslo vil merke mindre enn 20 prosent av havnivåstigningen; Bergen mindre enn 40 prosent og Stavanger mindre enn 50 prosent.
Om vi tenker oss at havet stiger én meter, vil altså den observerte havnivåstigningen til syvende og sist bli:
Innerst i Sognefjorden: Under 10 cm stigning
Oslo: Under 20 cm stigning
Bergen: Under 40 cm stigning
Stavanger: Under 50 cm stigning
Som nevnt ovenfor, vil den isostatiske responsen foregå over lang tid. Hvor lang tid dette vil ta, kommer vi tilbake til i en senere artikkel.
Referanse
Fjeldskaar, W., 1989. Rapid eustatic changes – never globally uniform. In J. Collinson (ed.): Correlation in Hydrocarbon Exploration. Norwegian Petroleum Society, Graham & Trotman, pp. 13-19.
