Jutulhogget i Dronning Maud Land gir innblikk i en 500 millioner år gammel fjellkjede. I typisk norsk stil står det en liten rød postkasse på toppen.
I januar og februar vil fire norske geologer blogge på geoforskning.no om forskningen og opplevelsene fra Jordas sydspiss – Antarktis. Formålet med ekspedisjonen er blant annet å undersøke den geologiske historien til en del av en «norsk» fjellkjede i Dronning Maud Land.
Fjellmassivet Jutulhogget med sine imponerende 900 meter høye steile vegger. Foto: Synnøve Elvevold
Fjellkjeden i Dronning Maud Land strekker seg parallelt med kysten ca. 200 km fra iskanten. Her ligger stasjonen Troll, på 72 °S, i Jutulsessen. Den norske geologiekspedisjonen 2018 kom til Jutulsessen tidlig i januar og vi har i de siste ukene kartlagt og undersøkt fjellområdene omkring Troll.
Fjellene i Dronning Maud Land representerer et dypt erodert snitt gjennom en 500 – 600 millioner år gammel fjellkjede, kjent som det pan-afrikanske orogen.
Berggrunnen i Jutulsessen består av ulike typer mesoproterozoiske gneiser og en rekke kambriske intrusive bergarter. Gneisene varierer både i sammensetning og strukturell oppbygning. Store områder består av migmatitt, men her finnes også båndet gneis, granittisk gneis, paragneis og biotitt-amfibol gneis.
Den grå gneisen er intrudert av tre generasjoner av ganger av ulike sammensetning og alder. Den eldste er en mafisk gang, den nest eldste er en felsisk pegmatitt og den yngste generasjonen er en rødlig granittisk gang. Den mafiske gangen har delt deformasjonsskjebne med den grå gneisen, mens de felsiske gangene er post-tektoniske. Foto: Ane K. Engvik
Jutulhogget er en imponerende fjellformasjon i Jutulsessen noen kilometer øst for Troll. Fjellet består av massiv grå gneis som er gjennomsatt av en rekke ganger av ulik alder og sammensetning.
Gneisen har en granodiorittisk sammensetning og består av kvarts, plagioklas, K-feltspat, hornblende og biotitt, og mindre mengder zirkon, titanitt og rutil.
SIMS U-Pb analyser av zirkon-kjerner har gitt en alder på 1163 ± 6 millioner år, mens analyser av zirkonrand og sektorsonerte zirkoner har resultert i en kambrisk alder på 504 ± 6 millioner år1.
Gneisen har gjennomgått anatekse med dannelse av relativt grovkornet neosom som opptrer som lommer og slirer. Foto: Synnøve Elvevold
Disse aldrene er tolket til å representere henholdsvis protolitt alder og senere høy-grads metamorfose og anatekse (smelting)1. Partiell oppsmelting av den granodiorittiske gneisen har gitt opphav til neosomer som inneholder opptil 1 cm store poikilittiske hornblendekrystaller.
Neosomen inneholder store poikilittiske hornblende krystaller. Foto: Synnøve Elvevold
På toppen av Jutulhogget, 2020 moh., står en rød liten postkasse. Jutulhogget er nemlig en av «Ti på topp» turer i området omkring Troll. Og vi ville også gå opp på toppen av det mektige fjellet.
Vi gikk opp fra østsiden av fjellet og ble belønnet med en eventyrlig utsikt fra toppen. Og ikke nok med det, den flate toppen av fjellet, som består av en forunderlig rødlig blokkmark med dype hull og forsenkninger, gjorde at jeg nærmest fikk følelsen av å spasere på en annen planet.
Frost- og vinderosjon kan gi opphav til spektakulære former som her på toppen av Jutulhogget. Foto: Synnøve Elvevold
Hullene og forsenkningene skyldes frost- og vinderosjon, og er et vanlig fenomen i Dronning Maud Land.
Forvitring av de isfrie fjellene skjer gjennom frostsprengning og sterk vind som fører med seg sand- og ispartikler. Disse prosessene kan også forme dype hull og hulrom, langs fjellsider. På fagspråket kalles disse hullene tafoni.
Fra toppen av Jutulhogget stuper den loddrette fjellveggen svimlende 900 meter til den møter isen ved foten av fjellet. Denne typen landskap er ikke uvanlig i Dronning Maud Land som er karakterisert av et alpint relieff.
Det er isens eroderende kraft gjennom 35 millioner år som har formet fjellene og landskapet slik det framstår i dag.
Kollega uten høydeskrekk på toppen av Jutulhogget. Foto: Ane K. Engvik
1Paulsson, O. & Austrheim, H. 2003. A geochronological and geochemical study of rocks from Gjelsvikfjella, Dronning Maud Land, Antarctica – implications for Mesoproterozoic correlations and assembly of Gondwana. Precambrian Research 125, 113-138.
