Jordskjelv har den siste tiden også vært tema på det store lerretet. I filmer som «San Andreas» og «Skjelvet» spares det ikke på effektene, og ødeleggelsene er enorme. I «Skjelvet» nevnes aldri styrken på jordskjelvet.
På en førpremiere for filmen måtte Mathilde Sørensen spørre hovedrolleinnehaver Kristoffer Joner hvor kraftig skjelvet egentlig var:
– Han sa rundt 8,5, og det er bortimot umulig at jordskjelvet som skildres i filmen kan forekomme i Norge, og effektene som skildres i filmen er også urealistiske, sier hun.
Sørensen er professor ved Institutt for geovitenskap ved Universitetet i Bergen (UiB) og ukens gjest i podkasten Geologisk Rapport.
Det kan likevel forekomme skjelv i Norge som kan gjøre skade. Det kraftigste skjelvet som er målt i Norge fant sted i 1819 og hadde en styrke på 5,9, men professoren vil ikke utelukke at skjelv opp mot 7 på Richters skala kan forekomme i Norge, men på et 10 000 års-perspektiv.
Hvor forekommer de kraftigste jordskjelvene?
Et jordskjelv er resultat av en spenningsoppbygging over tid. På et tidspunkt blir spenningene så kraftig at vi får et brudd.
– Det er dette bruddet vi merker på jordoverflaten som et jordskjelv, sier Sørensen.
Spenningsoppbyggingen er i stor grad relatert til plategrenser, der de kraftigste jordskjelvene forekommer.
– Særlig der to tektoniske plater beveger seg mot hverandre får vi en kompresjon. Der vil den ene platen gli under den andre, en subduksjonssone, og der får vi en stor kontaktflate mellom de to platene. Dermed bygges det opp store spenninger her som gir store jordskjelv, forteller Sørensen.
Hvorfor forekommer det jordskjelv i Norge?
Norge er som kjent langt unna en plategrense. Likevel er beliggenheten til plategrensen i Nord-Atlanteren en årsak til at det forekommer skjelv her:
– Selv om vi er langt unna plategrensen vil det likevel være en form for press inn på hele platen som gjør at vi får bygget opp spenninger, forteller professoren.
En annen årsak er at Norge fram til for ca. 12 000 år siden var dekket av is. Isdekket presset jordskorpen under Norge ned i mantelen. Når isen forsvant ble presset mindre, og landet begynte å heve seg. Landhevingen skaper en spenningsoppbygging som fører til mindre skjelv.
Volumbølger og overflatebølger
Når et jordskjelv først inntreffer, dannes det seismiske bølger som frigir store mengder energi. Volumbølger er bølger med energi som reiser gjennom jorden og kommer tilbake til overflaten, mens overflatebølger reiser langsmed overflaten.
– Vi vil merke både volumbølger og overflatebølger når et skjelv inntreffer, sier Sørensen.
Volumbølgene er også et viktig hjelpemiddel for å lokalisere et skjelv. Hør ukens episode for å høre hvordan dette gjøres, hvordan tsunamier oppstår og mye mer.
I tillegg blir det en gjennomgang av karrieren til Mathilde Sørensen, hvorfor hun ble seismolog og hvordan hun havnet i geofysikkmiljøet i Bergen etter å ha vokst opp og vært student i Danmark.
Du finner episoden på Spotify eller via podkastens egen nettside. Geologisk Rapport kan også følges på Instagram.
Les mer om podkasten her: Forteller hvorfor geologi er viktig for samfunnet
