Fartsmålinger fra istiden

Hvordan kan vi vite at isfjell beveget seg opptil 20 meter i timen – for 20 000 år siden?

Flate isfjell som har kalvet fra isbremmen utenfor Dronning Maud Land, Antarktis. Slik kunne isfjellene som drev i havet utenfor Midt-Norge for 20 000 år siden ha sett ut. Foto: Julien Trincali

Havbunnen på den norske kontinentalsokkelen er dekket av tusenvis av isfjellpløyespor på kryss og tvers. De fleste av disse er dannet for mellom 15 og 20 000 år siden, da iskappen brakk opp og dannet enorme isfjell ved sokkelkanten.

Isfjell med «kjøl» skrapte havbunnen

Mange av isfjellene hadde en uregelmessig underside som var formet som en kjøl. Enkelte ganger nådde kjølen ned i havbunnen, skrapte i sedimentene og laget langstrakte, grøftelignende forsenkninger.

Slike pløyespor kan være mange kilometer lange, flere hundre meter brede og opptil 30 meter dype. Isfjellene fulgte havstrømmene og var lite påvirket av vinden, siden 90 prosent av dem lå under vann.

Kaotisk mønster av isfjellpløyespor på kryss og tvers av sokkelen utenfor Stad. Hvit, stiplet linje markerer sokkelkanten (ca. 450 meters vanndyp) og den semisirkulære strukturen er Storegga-raset (den kurvede nord-sør-gående skyggelagte strukturen på venstresiden er bakveggen av raset). Kilde: Mareano, Kartverket. Bilde laget ved Norges geologiske undersøkelse.

Ny metode for å beregne hastighet

Forskere ved Norges geologiske undersøkelse og Universitetet i Cambridge har benyttet en ny metode for å beregne hastigheten på isfjellene som beveget seg over sokkelen utenfor Midt-Norge på slutten av siste istid ved hjelp av detaljerte dybdedata.

Nøkkelen er tidevannet.

Hvis kjølen på isfjellet var akkurat dyp nok til å skrape ned i havbunnen ved lavvann, men ikke ved høyvann, kan vi se hvor langt isfjellet beveget seg mellom to lavvannsperioder, altså i løpet av cirka 12 timer. Hver gang kjølen på isfjellet skrapte ned i sedimentene, ble det dannet en avlang grop som var én til tre meter dyp.

Avstanden mellom to slike groper viser hvor langt isfjellet beveget seg i løpet av 12 timer.

Eksempler på to isfjellpløyespor påvirket av tidevann. Det øverste er laget av et isfjell som har beveget seg fra venstre mot høyre og dannet en liten ‘voll’ i forkant av hver grop, som ble dannet ved lavvann. Det nederste pløyesporet ligger mellom de to røde pilene. Avstanden mellom gropene dannet ved hvert lavvann er cirka 110 meter. Det viser at isfjellet har beveget seg i en hastighet på 9 m/t, eller over en avstand på cirka 200 meter i døgnet. Kilde: Mareano, Kartverket. Bildene er laget ved Norges geologiske undersøkelse.

Isfjellene drev en halv kilometer på ett døgn

Vi har funnet pløyespor på kontinentalskråninga utenfor midt-norsk sokkel på mellom 400 og 500 meter dybde med et slikt tidevannssignal. Disse pløyesporene viser at isfjellene som laget dem drev mellom 100 og 500 meter i døgnet.

Vi ser også at den generelle bevegelsesretningen var fra sørvest mot nordøst, det vil si den samme som Golfstrømmen i dag. Vi tror at disse store isfjellene kom fra utløpet av Norskerenna utenfor Stad, der Norskerenna-isstrømmen kalvet opp og produserte enorme mengder med isfjell.

Du kan lese mer om disse isfjellpløyesporene her (åpen forskningsartikkel)


Dette visste du ikke

I denne spalten formidler geologer populærvitenskapelig kunnskap fra sitt eget spesialfelt som allmennheten kan ha glede av å få vite mer om.

Dag Ottesen er maringeolog og arbeid mer glasialgeologi på den norske kontinentalsokkelen ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).

Han utfordrer Tor Grenne i NGU.

Dag Ottesen

https://geoforskning.no/fartsmalinger-fra-istiden/

RELATERTE SAKER

NYESTE SAKER