Jeg har ved flere anledninger utfordret våre hjemlige klimaforskere på hvorfor de ikke tar hensyn til at det har blitt mer vanndamp i den bakkenære lufta (troposfæren) når de skal forklare hvordan drivhusgassen har drevet temperaturøkningen de siste 150 årene.
De har ikke svart, men det har Arne Marius Raaen. Han er av den oppfatning at de tar hensyn til vanndampen. Jeg ba Raaen dokumentere påstanden.
I stedet for å gjøre det, viser han til at vanndampen var med allerede i de første og svært enkle (1D) klimamodellene som ble laget på 1970-tallet (som beskrev en liten del av jorda må jeg tilføye). Det er imidlertid som forventet.
Vanndampen står nemlig ifølge Store norske leksikon for 50 prosent av den atmosfæriske oppvarming på litt over 30 grader. Det jeg har problematisert, er at i nyeste hovedfagrapport, tar FNs klimapanel (IPCC) ikke konsekvensen av at troposfæren, der så å si all vanndamp befinner seg, har blitt 7 prosent fuktigere og som NASA mener står for det aller meste av temperaturøkningen.
Så kan man lure på hvordan IPCC kan se vekk fra vanndampen når de tidligste modellene hadde med effekten av vanndamp?
Svaret på det «mysteriet» er at IPCC ikke har utviklet modeller som regner seg frem til at temperaturen på jorda var 287 K (13 °C) i 1850. Da måtte de ha tatt hensyn til vanndamp på en eller annen måte. Oppdraget gikk imidlertid kun ut på å regne hva som er årsaken til temperaturøkningen, som målt i Kelvin, er på litt over 1 grad (opp fra 287 til 288), dvs. en temperaturøkning på kun 0,3 prosent.
Klimaforskerne har omgått den svært vanskelige, trolig umulige, oppgaven ved å anta at klimaet var i likevekt i 1850, dvs., de antok at energien ut var lik energien inn. Det kunne man gjøre uten å forstå årsaken til at temperaturen var det den var.
I et forsøk på å forklare hvorfor temperaturen begynte å øke, la klimaforskerne inn økningen i CO2. Vel å merke ikke ved å modellere den fysiske effekten. Man brukte det andre hadde vist, at det var en positiv samvariasjon/korrelasjon mellom CO2 og temperaturen, dvs. det var en matematisk sammenheng – som ikke sier noe om den fysiske mekanismen. Den er fremdeles ikke bygget inn.
Klimaforskerne klarte imidlertid ikke å gjøre det samme med økningen i den ustyrlige vanndampen – av grunner jeg har utdypet her. Effekten av mer vanndamp var imidlertid hensyntatt i de første rapportene. I en av dem løste de problemet med vanndampen ved å multiplisere effekten av CO2 med 4,5.
Det var en grov forenkling, men man håpet å kunne bygge drivhuseffekten inn i de globale modellene når de fikk kraftige nok datamaskiner. Det har de ikke fått. Det er en ærlig sak, men de burde ha sagt klart ifra om dette fundamentale problemet. Rettnok sier de ifra om at ikke har fått orden på effekten av skyer, men legger til at totaleffekten av de høye og lave skyene kan slå begge veier, dvs. det er ikke nødvendigvis en kritisk mangel.
Raaen erkjenner at han ikke har klart å dokumentere at klimaforskerne har tatt hensyn til at det har blitt mer vanndamp i troposfæren, men mener å ha sannsynliggjort det, bl.a. ved å vise til hva en matematisk trodde på 1950-tallet!
Raaen fullfører unnasluntringen ved å be meg om å dokumentere at IPCC ikke har tatt hensyn til økning i vanndamp (i troposfæren). For å kunne gjøre det, må jeg strengt tatt gjengi hele fagrapporten som er på 4 000 sider.
De som orker å lese dem, vil oppdage at IPCC skriver at vanndamp er en drivhusgass, at det har blitt cirka 7 prosent mer av den i troposfæren, etc. Man kan derfor komme til å tro at de har tatt konsekvensen av det, men drivhuseffekten av mer vanndamp er ikke med i Figur 7.7 (AR6 WG1), gjengitt under, som oppsummerer alle faktorer som ifølge simuleringene påvirker temperaturen – og hvor mye.
Her er det kun økningen i vanndamp i stratosfæren (se blå pil – lagt til av meg) som er hensyntatt i simuleringene. Effekten er imidlertid ubetydelig (< 0,1 °C). Det er fordi det ifølge Store norske leksikon kun er «ubetydelige mengder» vanndamp i stratosfæren.
Grunnen til at klimaforskerne har klart å ta hensyn til vanndampen i stratosfæren, er at i den er vanndampen jevnt fordelt (rundt om på kloden) – slik CO2 er det i både troposfæren og stratosfæren.
Man kan få en ytterligere bekreftelse på at drivhuseffekten av vanndamp ikke blir behandlet slik den bør ved å lese det Rasmus Benestad, medforfatter på de to nyeste hovedfagrapportene, skriver i Store norske leksikon. Han tar heller ikke konsekvensen av at lufta har blitt ca. syv prosent fuktigere. Derimot understreker han at økningen i CO2 på 50 prosent «er mange ganger større enn mengden av de andre drivhusgassene.». (min utheving).
Dette er ikke riktig argumentasjon. Jeg kan heller ikke finne den i IPCC sine rapporter. Saken er den, at det absolutte innholdet av vanndamp og CO2 i lufta/troposfæren er henholdsvis 1 og 0,04 prosent hvilket betyr at i vekt har innholdet av vanndamp økt mange ganger mer enn innholdet av CO2. Og målt i vekt, er vanndamp en kraftigere drivhusgass enn CO2.
Som vitenskapshistoriker har jeg lært meg at når noe er galt, er det som regel fordi forskerne har oversett noe. Det som interesserer meg, er derfor hvilke feil IPCC begår enten i tenkningen eller når de skal simulere klimaet.
Det blir påstått at det IPCC jobber med er så komplisert det ikke er mulig for én person å ha oversikt. Det er jeg uenig i. Å fremstille det som noe veldig komplisert er snarere en unnskyldning for å samle flere hundre forskere for å skrive lange, og til dels uleselige, rapporter der man graver seg ned i tekniske detaljer – uten å kunne gi et presist svar! IPCC er imidlertid fornøyde med seg selv. De skriver (AR6, s. 1024):
«This Sixth Assessment Report concludes that there is a 90% or more chance (very likely) that the ECS [Climate Sensity Equilibrium by a doubling of the CO2 concentration in the atmosphere] is between 2°C and 5°C. This represents a significant reduction in uncertainty compared to the Fifth Assessment Report, which gave a 66% chance (likely) of ECS being between 1.5°C and 4.5°C.» (min utheving).
Til opplysning, temperaturspennet på 1,5 til 4,5 °C ved en dobling av CO2-innholdet i atmosfæren er det samme som man opererte med på 1970-tallet – og i 2013-rappporten (AR5)!
Rapportene gir meg assosiasjoner til avhandlinger fra middelalderen – før man hadde oppdaget noen naturlover som sørget for orden i kaoset. Løsning gikk ut på å identifisere de prosessene som betyr mest. For planetene viste det seg være loven om gjensidig tiltrekning. For temperaturen på jorda, er det vanndampen – nå som før.
Så hvordan skal vi forholde oss til de IPCCC legger frem? Det er ikke opp til meg, men som en test på det kunne vi spørre oss om vi ville satt i gang radikale omlegginger av samfunnet hvis fagrapportene hadde vært skrevet av én person? For de som ikke ser poenget med testen, gjør jeg oppmerksom på at i vitenskap er det kun argumentene/analysen, som teller, ikke hvor mange som står bak.
PER ARNE BJØRKUM
Klimaanalytiker og professor emeritus i geologi ved Universitetet i Stavanger
Relevante innlegg fra Uniforum:
KRONIKK: Det er CO2 som driver klimaendringene, men… – Uniforum (uio.no)
KRONIKK: Er det den kystnære skogen som holder liv i innlandet? – Uniforum (uio.no)
