De fleste er enige i at økt innhold av CO2 i atmosfæren på grunn av forbrenning av olje, gass og kull vil føre til høyere globale temperaturer. I løpet av de siste 2 – 300 år har dette resultert i ca. 1 grad oppvarming.
Prognoser om konsekvenser av fremtidig global oppvarming (to – tre grader) har for det meste konkludert med at dette vil være en enorm katastrofe på jorden som kan true miljøet, også for menneskene, slik vi kjenner det. Dette gjelder både faglige rapporter og enda sterkere i populære fremstillinger.
De aller fleste rapportene bærer preg av å påpeke hvor katastrofale konsekvensene av global oppvarming vil bli. Dette skal styrke opinionen og den politiske viljen til å gjennomføre kraftige miljøtiltak (utslippsreduksjoner).
Mange klimarapporter legger imidlertid nesten all vekt på de negative og katastrofale konsekvensene. Positive effekter av oppvarmingen blir i liten grad nevnt. Vitenskapelige rapporter bør trekke frem både positive og negative konsekvenser av global oppvarming slik at fremstillingene blir mer objektive.
Temperaturen på jorden har hatt store variasjoner i løpet av de siste 2 millioner år med ca. 40 istider og varmere mellomistider. Det er klart at dette skyldes naturlige temperaturvariasjoner, drevet i stor grad av astronomiske prosesser som mennesker i liten grad har påvirket. Dette gjelder særlig forandringer i jordbanen og jordaksens helning. Det er grunnen til at de opptrer forholdsvis regelmessig som funksjon av tiden (sykler på ca. 100 000 år).
Selv om vi får en betydelig menneskeskapt oppvarming på grunn av økt CO2 i atmosfæren, vil dette komme i tillegg til de naturlige temperaturvariasjoner som skyldes andre faktorer som virker over lang geologisk tid og som vil fortsette. De kan derfor styrke eller svekke den globale, menneskeskapte temperaturøkningen.
Nye områder kan bli beboelige
Naturlige variasjoner kan også forklare relativt mindre temperaturforandringer både under istidene og i mellomistidene. Særlig på slutten av siste istid. Etter at nesten alle isbreer smeltet bort i Norge i den første tiden av holocen (10 000 – 5 000 år siden) før det ble kaldere. En mindre kuldeperiode som vi kaller Den lille istid (ca. 1350 – 1850) viser at naturlige variasjoner kan være relativt raske. Vi fikk da fremrykk av en del breer, og i Norge veltet noen av breene for eksempel over gårder og dyrket mark.
Det spås nå en økning på 2,5 grader før år 2300 og dette vil føre til store problemer, men det vil også ha en del positive effekter i store områder i verden hvor det nå er kaldt. Områder med et kaldt klima og mye tele og tundra vil kunne dyrkes opp og gi stor økning i matproduksjon, f.eks. i deler av Sibir.
Summen av all nedbør svarer til summen av all fordampning. En økning av temperaturen i havet, innsjøer og annet vann på land vil gi økt fordampning og dermed økt nedbør. Vi ser spor etter tidlig landbruk som er 7 – 9 000 år gammelt i Midtøsten og nordlige deler av Afrika hvor det nå er ørken. Dette tyder på det var et våtere klima på den tiden. Enkelte områder som i dag er tørre, kan bli våtere i fremtiden, med de fordeler det innebærer for dyrking av mat og beboelighet.
Et stigende havnivå, men ikke overalt
Men klimaendringene må tas på alvor. Det vil bli veldig varmt ved ekvator og mer nedbør gir mer flom og andre utfordringer.
Havnivået vil stige, men det er vanskelig å si hvor mye og hvor raskt. Skandinavia og andre områder som har ligget under tykke isdekker, hever seg fremdeles i forhold til det nåværende havnivået. Dette kan føre til at det blir liten eller ingen netto havnivåstigning i slike områder, som langs kysten av Norge.
Andre områder hvor det er betydelige bevegelser i jordskorpen kan havnivåstigningen bli større. Det er klart at det vil få store konsekvenser for livet på land og det vil kreve store investeringer, særlig langs kystene. Selv om det blir vanskelig og kostbart, vil det trolig være mulig å reparere de største skadene og at det vil være grunnlag for fortsatt bosetning i de fleste områder i verden.
Når nesten alle isbreer smelter vil havet stige, men i forhold til hva og hvor mye? På Antarktis vil 2-3 grader temperaturøkning ikke føre til issmelting og ikke gjøre så stor forskjell på havnivået. Men samtidig kan økt fordampning rundt Antarktis bidra til at det faller mer snø, og således bidra til å redusere havnivåstigningen.
Mer næringsstoffer
Økt CO2 i atmosfæren vil ikke bare gi mer nedbør på grunn av økt fordamping, men som nevnt også surere nedbør. Surere vann (lavere pH) vil løse opp mer av mineraler og bergarter på land som føres ut i havet. Når det regner på bergarter med svovelkis, dannes det svovelsyre som gir veldig lav pH i grunnvannet, som igjen løser opp mer næringsstoffer.
Hvor mye næringsstoffer som frigjøres som følge av forvitring, er svært avhengig av de lokale bergartene. Norge har store mengder løse kvartære sedimenter (sand, grus og leire) som inneholder friske mineraler som i liten grad er forvitret. Disse kan gi veldig næringsrik jord når de brytes ned, om de ikke inneholder mye kvarts. Tilstedeværelsen av kalk veier positivt. Andre områder som ikke har vært nediset kan ha vært eksponerte for erosjon og forvitring i lang tid, slik at jorden har blitt utarmet og fattig på næringsstoffer.
Forvitringsproduktene er viktigste kilder til næringen til livet, inkludert marine organismer i havet.
Det har vært fryktet at stor tilførsel av CO2 skal føre til redusert (surere) pH i havvannet. Det finnes imidlertid områder med mye karbonat, fosfat, skifre og leire med mineraler som bidrar som buffer for havvannet med hensyn til surhetsgrad. De store korallrevene som nå bare kan vokse forholdsvis nær ekvator vil kanskje strekke seg nordover og sydover i Stillehavet og andre steder hvor det ikke er så varmt i dag.
Det må være mulig å forsøke å være realistisk når det gjelder de negative konsekvensene av global oppvarming og samtidig nevne at det også vil være positive resultater av oppvarmingen. Vi trenger mer kunnskap om effekten av global oppvarming hvis vi skal kunne redusere oppvarmingen og begrense skadevirkningene. Det kreves da mer kunnskap om hvordan kjemiske, fysiske, geologiske og biologiske prosesser styrer miljøet, som danner en viktig bakgrunn for menneskelig aktivitet.
Til nå har det vært for liten vekt på geologiske prosesser som styrer viktige prosesser i jordskorpen som kan være meget skadelige, selv om de er naturlige. Det vi ser nå er resultater av både naturlige prosesser og menneskelige aktiviteter.
Det er viktig at vi forstår begge prosesser når vi skal forsøke å redusere skadene på miljøet.
KNUT BJØRLYKKE
Professor emeritus i geologi, UiO
