Søndag 8.12.2019 - Uke 49
logo   128 000 besøkende i 2018

Akademiaavtalen

tirsdag, 21 april 2015

Rolf Mjelde

Rolf Mjelde er oppgitt over bråket rundt Akademiaavtalen ved Universitetet i Bergen.

530x353 akademiaavtalenForskning på gasshydrater. Petroleumsforskning? Klimaforskning? Begge deler? Foto: GEOMAR

Akademiaavtalen mellom Statoil og de norske universitetene har i lang tid skapt bruduljer ved Universitetet i Bergen (UiB).

I forbindelse med årets søknadsprosess hevder åtte profilerte forskere i et leserbrev i På Høyden at innretningen av Akademiaavtalen innebærer et brudd med konklusjonen til den forskningsetiske komiteen NENT, som sier at petroleumsforskning er uetisk hvis den bidrar til å hindre oppnåelse av FNs togradersmål for kloden.

Rent konkret gjelder innvendingen mulig forskning på gasshydrater.

I skarp kontrast til UiB virker det som om Universitetet i Tromsø (UiT), som har enda sterkere klimaprofil enn UiB, på en fin måte klarer å kombinere klima- og petroleumsforskning. Ikke minst gjelder dette innen deres sterke fagmiljø som forsker på gasshydrater.

All forskning innen dette temaet vil kunne ha implikasjoner for både klima og petroleum, og ved UiT har man nok innsett at arbeidet kan bli banebrytende hvis man evner å se klima- og petroleumsforskning i sammenheng.

Intervjuer i forbindelse med leserbrevet i På Høyden understreker at det ligger an til heftige diskusjoner ved UiB, ikke bare om årets tildeling, men også om kriteriene for fremtidige tildelinger.

Dersom jeg satt på Statoilsiden av bordet ville jeg sagt at nok er nok. Den negative omtalen ved UiB har nå vedvart så lenge at det er blitt en belastning for Statoil.

Sterke utenlandske forskingsmiljøer står i kø for å oppnå denne type avtaler med Statoil, og Statoil er ikke avhengig av UiB.

Det ville imidlertid vært synd for UiB om avtalen glipper, og det vil sannsynligvis også være synd for klimaet, siden UiB kan antas å ha en grønnere profil enn de fleste konkurrenter.

Kanskje vil det være bedre om Statoil går bort fra hele avtalemodellen, og tilbake til det gamle systemet med større enkeltprosjekter koordinert på forskernivå.

Da klarte man i ro og mak å utføre forskning som hadde nytteverdi både for Statoil, UiB og omverdenen. Og Statoil tjente gode penger med en oljepris på 30 dollar fatet.

Forskningskvalitet (og penger tjent i oljesektoren) er omvendt proposjonal med slipsfaktoren.

Om forfatteren

Rolf Mjelde

Rolf Mjelde

Rolf Mjelde er professor ved Institutt for geovitenskap, Universitetet i Bergen.

E-post: Rolf.Mjelde@geo.uib.no

Kommentarer (1)

  • Hans Konrad Johnsen

    Hans Konrad Johnsen

    27 April 2015 at 12:22 |
    Innertier!

    Hans K

    Svar

Skriv en kommentar

Du kommenterer nå kun som gjest. Alternativ innlogging under.

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

250x166 613


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: