Ciao, CIAO

Norge får tretten nye sentre for fremragende forskning; CIAO er ikke blant disse, skriver Rolf Mjelde.

Oseanografisk bilde modellert fra seismiske multipler registrert i havbunnsseismometre.

Av de 29 søknadene til Senter for Fremragende Forskning (SFF) som kom til finalerunden, har Forskningsrådet plukket ut 13. Disse vil til sammen få i overkant av to milliarder kroner over ti år til forskning.

Søknaden ’Centre for Innovative Research in the Arctic Ocean’ (CIAO), sendt inn av Nansensenteret i Bergen sammen med Institutt for Geovitenskap (GEO) og Geofysisk Institutt (GFI), UiB, røk ut i denne siste runden. Jeg vil benytte anledningen til å takke Hanne Sagen og Stein Sandven fra Nansensenteret for å ha tatt initiativet til søknaden og koordinert arbeidet med søknadsskrivingen, samt Henk Keers (GEO) og Ilker Fer (GFI) for å ha dratt det tyngste lasset ved UiB.

Hovedkriteriet for tildeling har vært vitenskapelig kvalitet både på den planlagte forskningen og senterets nøkkelpersonell. Vi kan trygt gå ut fra at forskjellene i kvalitet mellom søknadene i denne siste runden har vært mindre enn usikkerheten i evalueringsmetoden, så Forskningsrådet har dermed benyttet også andre kriterier: merverdi ved å organisere forskningen i et senter, internasjonalt og nasjonalt samarbeid, kjønnsbalanse, etikk og miljøkonsekvenser.

Tildelingen viser videre at Forskningsrådet har lagt de fleste sentrene til de største universitetene som er i stand til å takle tung infrastruktur og har et stort faglig støtteapparat rundt sentrene, at de har forsøkt å få til en fornuftig spredning over fagområder, og at de har utøvd litt distriktspolitikk. Det er mange gode grunner for at Forskningsrådet skal kunne bruke slike kriterier, så hvorfor er det så vanskelig å si det rett ut?

For CIAO sitt vedkommende var det en annen negativ faktor som spilte en avgjørende rolle, men det skal vi la ligge her.

For GEO-miljøet i Norge er det spesielt hyggelig at Trond Torsvik endelig har fått sitt ’Centre for Earth Evolution and Dynamics’ ved UiO. Senteret vil blant annet forske på det viktigste storskala problemet som gjenstår å løse for jordkloden; koblingen mellom paradigmene platetektonikk og mantel ’plumer’. Jeg er overbevist om at senteret i samarbeid med andre fagmiljøer klarer å knekke denne koden i løpet av senterets ti-årige levetid.