Mandag 21.6.2021 - Uke 25

Det store CO2-eksperimentet

onsdag, 16 november 2016

Svein Eggen

Økningen i de globale CO2-utslippene var marginal fra 2014 til 2015. Nå avviker vi fra FNs klimapanels «worst case»-scenario, skriver Svein Eggen.

530x394 fig1Illustrasjon: Global Carbon Project

Det virkelig store CO2-eksperimentet har pågått i over 100 år. Det startet på 1800-tallet da vi for alvor tok i bruk kull som energibærer. Forbruket av fossil energi har siden den gang økt jevnt og trutt, men skjøt for alvor fart etter andre verdenskrig.

Konsekvensen er en økning i atmosfærens CO2-innhold som kun kan sammenlignes med tidligere tiders hendelser der karbonkretsløpet har blitt «kortsluttet» som følge av storstilt supervulkanisme.

Under slike hendelser ble enorme mengder organisk material i sedimenter «kokt» med store utslipp av CO2 som resultat. Flere av disse hendelsene har satt spor etter seg i den geologiske historien og markerer ofte overgangen til nye geologiske perioder.

Det pågående «eksperimentet» har vi selv satt i gang og det har klare paralleller til disse tidligere hendelsene ved at vi påfører kloden en svært rask økning i atmosfærens CO2-innhold.    

Konsekvensene av dette er dokumentert av FNs klimapanel (IPCC). Omfanget av klimaendringene og andre menneskeskapte forhold er så store at vår tidsalder døpes antropocen.

Organisasjonen Global Carbon Project publiserer hvert år en oversikt som viser status vedrørende klodens karbonbudsjett.

Marginal økning fra 2014

Årets analyse viser at vi slapp ut 36,3 milliarder tonn (Gt) CO2 i 2015 - dette er 63 prosent mer enn i 1990, men bare 0,2 prosent mer enn året før.

Denne utflatingen skyldes i hovedsak en svak reduksjon i Kinas utslipp og en noe større reduksjon i USAs utslipp.

Reduksjonen skyldes i stor grad et nær 2 prosent redusert bruk av kull. Utslipp fra bruk av olje og gass har imidlertid økt tilsvarende.

Den samlede endringen tilskrives økt bruk av naturgass (til erstatning for kull) og økt innslag av fornybar energi. I vår verdensdel (EU-området) ser vi en svak økning i CO2-utslipp på 1,4 prosent.     

I et lengre perspektiv har den menneskelige aktiviteten siden 1870 ført til utslipp som tilsvarer en økning i CO2-konsentrasjon fra 288 til ca. 550 deler per million (ppm) i atmosfæren.

Ca. 150 ppm er imidlertid spist opp av økt plantevekst og dels oppløst i havet slik at vi i dag måler like over 400 ppm. Atmosfærens økning av klimagasser har medført en temperaturstigning som nærmer seg 1,5 grader globalt.

Det mye omtalte togradersmålet som klimatoppmøtet i Paris vedtok i fjor legger klare begrensninger på hvor mye mer CO2 vi kan tilføre atmosfæren.

Av «kvoten» på 3 670 Gt vi har tilgjengelig, har vi brukt opp nær 80 prosent og har 816 Gt igjen. Med et utslipp på samme nivå som i dag så holder dette i knapt 20 år.

Veien videre – illustrert ved figuren øverst- avhenger av politikk, økonomi og teknologiutvikling. Man kan her finne håp i at man for første gang avviker fra «worst case»-scenariet.

Om forfatteren

Svein Eggen

Svein Eggen

Svein Eggen er seniorrådgiver i Gassnova SF.

E-post: se@gassnova.no

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

 

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

250x166 Planer for sommeren


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: