→144 000 besøkende i 2019 Temaer
Samarbeidspartnere
Det store CO2-eksperimentet
Svein Eggen
Økningen i de globale CO2-utslippene var marginal fra 2014 til 2015. Nå avviker vi fra FNs klimapanels «worst case»-scenario, skriver Svein Eggen.
Illustrasjon: Global Carbon Project
Det virkelig store CO2-eksperimentet har pågått i over 100 år. Det startet på 1800-tallet da vi for alvor tok i bruk kull som energibærer. Forbruket av fossil energi har siden den gang økt jevnt og trutt, men skjøt for alvor fart etter andre verdenskrig.
Konsekvensen er en økning i atmosfærens CO2-innhold som kun kan sammenlignes med tidligere tiders hendelser der karbonkretsløpet har blitt «kortsluttet» som følge av storstilt supervulkanisme.
Under slike hendelser ble enorme mengder organisk material i sedimenter «kokt» med store utslipp av CO2 som resultat. Flere av disse hendelsene har satt spor etter seg i den geologiske historien og markerer ofte overgangen til nye geologiske perioder.
Det pågående «eksperimentet» har vi selv satt i gang og det har klare paralleller til disse tidligere hendelsene ved at vi påfører kloden en svært rask økning i atmosfærens CO2-innhold.
Konsekvensene av dette er dokumentert av FNs klimapanel (IPCC). Omfanget av klimaendringene og andre menneskeskapte forhold er så store at vår tidsalder døpes antropocen.
Organisasjonen Global Carbon Project publiserer hvert år en oversikt som viser status vedrørende klodens karbonbudsjett.
Marginal økning fra 2014
Årets analyse viser at vi slapp ut 36,3 milliarder tonn (Gt) CO2 i 2015 - dette er 63 prosent mer enn i 1990, men bare 0,2 prosent mer enn året før.
Denne utflatingen skyldes i hovedsak en svak reduksjon i Kinas utslipp og en noe større reduksjon i USAs utslipp.
Reduksjonen skyldes i stor grad et nær 2 prosent redusert bruk av kull. Utslipp fra bruk av olje og gass har imidlertid økt tilsvarende.
Den samlede endringen tilskrives økt bruk av naturgass (til erstatning for kull) og økt innslag av fornybar energi. I vår verdensdel (EU-området) ser vi en svak økning i CO2-utslipp på 1,4 prosent.
I et lengre perspektiv har den menneskelige aktiviteten siden 1870 ført til utslipp som tilsvarer en økning i CO2-konsentrasjon fra 288 til ca. 550 deler per million (ppm) i atmosfæren.
Ca. 150 ppm er imidlertid spist opp av økt plantevekst og dels oppløst i havet slik at vi i dag måler like over 400 ppm. Atmosfærens økning av klimagasser har medført en temperaturstigning som nærmer seg 1,5 grader globalt.
Det mye omtalte togradersmålet som klimatoppmøtet i Paris vedtok i fjor legger klare begrensninger på hvor mye mer CO2 vi kan tilføre atmosfæren.
Av «kvoten» på 3 670 Gt vi har tilgjengelig, har vi brukt opp nær 80 prosent og har 816 Gt igjen. Med et utslipp på samme nivå som i dag så holder dette i knapt 20 år.
Veien videre – illustrert ved figuren øverst- avhenger av politikk, økonomi og teknologiutvikling. Man kan her finne håp i at man for første gang avviker fra «worst case»-scenariet.
- Tags: Antropocen, CO2, FNs klimapanel, Klima
Om forfatteren
Nyhetsbrev
Ukens PhD comics
Kommentarer (11)
Johan Morten Nome
Svar
Arvid Oen
Svar
Oddbjørn Melberg
Svar
Karsten V. Johansen
At CO2-økninga skulle komme fra oppvarming av havet og dermed frigivelse av gassen fra dette strir mot elementære kjemiske facts, først og fremst at havet blir surere. Dernest måtte man svare på hvordan havet kan bli så mye varmere uten at dette påvirker lufttemperaturen i langt høyere grad og videre hvor i allverden denne oppvarmingen av havet kommer fra?
Svar
Karsten V. Johansen
Svar
Arvid Oen
Svar
Karsten V. Johansen
Det er langt over tida for realitetsorientering nå. Går f.eks. Vestantarktis mot snarlig kollaps? Signalene om det øker i styrke:
Merk her (i lenken nedenfor): overskrifta er ikke om det viktigste (men om et viktig symptom). Det viktigste - som er uhyggelig (og) viktig kommer lengre nede: 1) den gigantiske sprekk som har dannet seg i Larsen C isshelfen, langt den største og den eneste gjenværende av de tidligere tre store isshelfene på den Antarktiske halvøy (de to andre kalvet brått ut gjennom 2000-tallet) 2) nå truer Larsen C som er mange ganger større enn de to andre var tilsammen med snart å kalve ut 3) flere større isshelfer andre steder i Antarktis truer også med å kalve ut i nær framtid 4) de største er Rossisen og Weddellisen som tilsammen holder hele den vestantarktiske innlandsisen med verdens største isstrømmer på plass som to gigantiske propper.
Man vet at i den geologiske tidsperioden hvis atmosfæriske gassammensetning var den siste i fortida som var som vår nå: fire hundre CO2-molekyler for hver million luftmolekyler, var hele Vestantarktis ustabil, isen der kom og gikk (dette var for tre-fire millioner år siden).
http://www.dmi.dk/nyheder/arkiv/nyheder-2016/november/antarktiss-havis-smelter-hurtigt/
Dette faretruende scenario innebærer en akutt trussel om mellom tre og fem meters rask stigning i det globale havnivået. I en periode mot slutten av forrige mellomistid (Eem-tiden) for ca. 127000 år siden, var havnivået nettopp slik, og den globale middeltemperaturen omtrent som nå. Dengang skyldtes dette ikke klimagasser som nå, men at jordas bane rundt sola lå slik at våre nordlige breddegrader mottok rundt førti watt mer innstråling per kvadratmeter. Allerede 1978 advarte en ledende glasiolog mot denne trusselen fra våre CO2-utslipp, se lenke nedenfor.
http://www.nature.com/nature/journal/v271/n5643/abs/271321a0.html
Til orientering: flere hundre millioner mennesker lever mellom null og en meter over nåværende havnivå.
Nature 271, 321 - 325 (26 January 1978); doi:10.1038/271321a0
"West Antarctic ice sheet and CO2 greenhouse effect: a threat of disaster
J. H. MERCER
Institute of Polar Studies, The Ohio State University, Columbus, Ohio 43210
If the global consumption of fossil fuels continues to grow at its present rate, atmospheric CO2 content will double in about 50 years. Climatic models suggest that the resultant greenhouse-warming effect will be greatly magnified in high latitudes. The computed temperature rise at lat 80° S could start rapid deglaciation of West Antarctica, leading to a 5 m rise in sea level."
Svar
Arvid Oen
Og god bedring, men jeg vet det er vanskelig å overtale en emissær.
Svar
Arvid Oen
Svar
Arvid Oen
Svar
Arvid Oen
Svar