Torsdag 21.11.2019 - Uke 47
logo   128 000 besøkende i 2018

Et undersjøisk oppkomme på strandflaten

fredag, 04 mars 2016

Terje Solbakk

Utenfor kysten av Nordland finnes det et oppkomme av ferskvann og/eller gass. Noe for selveste Jules Verne?

530x348 havbunnskartOmriss av sedimentbassenger (rød strek) og forkastninger (sort strek) inntegnet etter Bøe et al 2008.

Se video nederst i innlegget.

Så: Noen kilometer utenfor Støtt i Meløy i Nordland, på Nordbreigrunnen, finnes det altså et oppkomme der ferskvann strømmer ut i havet.

Jeg har så langt ikke hørt om andre oppkommer beskrevet på samme måte som Nordbreigrunnens undersjøiske kilde.

Etter litt telefonering frem og tilbake med flere som kunne vite mer om oppkommet kom jeg i kontakt med Steinar Bakken fra Støtt, han er godt kjent med fenomenet. Oppkommet på Breigrunna har vært kjent generasjoner tilbake.

Undersøkt av NGU

Steinar forteller at ved laveste lavvann er det ikke snakk om mer enn et par- tre meter ned til toppen av grunna, hvor kilden strømmer ut.

På spørsmål fra meg om ikke utstrømningen endrer seg gjennom året, svarer han at det ser ikke slik ut, den er som den alltid har vært.

Men området ligger åpent til og bårene bryter fort over grunna mellom Fugløyfjorden og Stabbfjorden.

530x376 Berggrunnskart støtt meløy REVIDERTBerggrunnskart over området. Merk at de nærmeste skjær i nord og øst er av gneis.

Det er derfor vanskelig å følge med hva som skjer gjennom året her, båtføreren går ugjerne helt inntil og over grunna og oppkommet. Kun blikkstille hav er besøksvær.

Havbunnen mener Steinar Bakken er på fjell. Tidligere dekte taren hele Breigrunna, noe som var en fordel under fiske med not. Nota flaut oppå tareskogen, men kom du i ytterkanten av grunna kunne nota rives «forderva på reven fjell».

Taren er nå i fremgang igjen etter å ha vært borte. I en NGU-rapport fra 2011 vises det til at berggrunnen ikke kunne identifiseres siden grunnen var overgrodd med tang og tare.

Berggrunn som stakk fram var dekt med hvitt/lyst gult belegg. NGU observerte også temperaturanomali og fall i elektrisk ledningsevne over grunnen.

Forklaringa til oppkommet ved Støtt er jeg ikke sikker på, i NGU-rapporten indikeres det sammenheng med karstkanaler - huler. Noe ikke jeg finner helt overbevisende.

Vist på TV2

Etter at første del om oppkommet ble publisert her på geoforskning.no var jeg så heldig at jeg fikk et meget godt tips fra meløyfjæringen Mette Kvarsnes som har jobbet i TV2, om hvor TV-innslaget ble sendt i sin tid.

Tipset gjorde igjen at jeg fikk tak i en rekke nye opplysninger og jeg måtte skrive om hele innlegget.

Tipset førte frem til hvem sto bak TV-innslaget som jeg huska. Innslaget ble sendt som en del av TV2’s serie «Smak av Norge» høsten 1994.

Jeg ringte opp derfor opp researcher, reporter og programleder Per Tomas Govertsen. Han huska godt når han laget innslaget fra oppkommet ved Støtt.

Per Tomas ble igjen tipsa om oppkommet fra den gang TV2-sjef Finn H. Andreassen som er fra Meløy.

530x397 1994 ferskvannskilde vanndrikking govertsen kaffekok vannflatenReporter Per Tomas Govertsen smaker på ferskvannet ved Nordbreigrunnen. Skjermdump fra videoinnslag fra serien Smak av Norge vist på TV2, produsert av Media Service AS i Arendal.

Andreassen fortalte meg at han har hørt historien fra lokale fiskere og lest om oppkommet i en av bøkene etter svenske Pelle Molin (1864-1896) som etter sin død fikk publisert flere reiseskildringer i avisen Östersunds-posten, senere samla i ei bok fra 1913.

Videre forteller Finn H. Andreassen at ved Norsk Hydros fabrikk i Glomfjord fikk de samlet inn vannprøver fra oppkommet og analysert dette på laboratoriet der. Resultatet viste «fint ferskvann».

Et merkelig fjell

I Amund Hellands (ref. GEO 01/16) 1.bind om Nordland (1907) i verket om Norge er selve oppkommet omtalt.

Om Molin hadde vært ved kilden vites ikke, men han beskriver oppkommet i sammenheng med fjellet Skraaven (i dag Skroven) like bak Kunna (se kartet over) som et av de merkeligste fjell i Nordland.

Skroven beskrives som en vulkan som stadig har oppstøt av røyk fra revner og sprekker og hvor jorden skjelver i Nordland og Helgeland.

Dette oppstår ved «utsönningsvind» hvor vinden følger havet mot sør, og skal senest ha skjedd i 1894, hvor skjelvet var så kraftig at hus tippet overende.

Og denne vulkanen står da i sammenheng med kilden midt i havet hvor varmt ferskvann veller opp.

Molin avslutter med at forfatteren Jules Verne skulle grått av glede om han kjente til kilden.

Biskop J. E. Gunnerus, grunnleggeren av De Kongelige Norske Vitenskapers selskap i Trondheim og med ei biblioteksamling som utgjør basisen for NTNUs bibliotek har i sine samlinger en lignende beskrivelse av fjellet Skroven nedskrevet av en lokal prest på 16-1700-tallet. Her skal vinden komme fra sydsydvest

Utstrømning av gass og væske

530x397 1994 ferskvannskilde bobler vannsøylenGassbobler som stiger opp av Nordbreigrunnen ved Støtt. Skjermdump fra videoinnslag fra serien Smak av Norge vist på TV2, produsert av Media Service AS i Arendal.

Det var selskapet Media Service i Arendal som produserte Smak av Norge.

Per Tomas Govertsen og selskapet har vært så fantastisk velvillige at de har latt meg få vise innslaget fra oppkommet ved Støtt, for bruk her på geoforskning.no (se videoen nederst i innlegget).

I videoen ser man gassbobler og utstrømning av en væske blant steinene. Det er nok væskens tetthet som forklarer denne «skyen» som går ut, og det støtter opp om ferskvannstolkningen.

Skala mangler riktignok, i NGU-rapporten står det at det ble observert meget godt rundet stein opp mot 30 cm størrelse.

530x396 1994 ferskvannskilde bobler ferskvannslinse seidimenterSteinene på Nordbreigrunnen, hvor «skyen» av en annen væske kan skimtes foran steinen, se også video. Skjermdump fra videoinnslag fra serien Smak av Norge vist på TV2, produsert av Media Service AS i Arendal.

Hva med geologien?

Det finnes flere typer akviferer som kan holde på vannet, som porøse løsmasser med forsegling over, eller porøse bergarter, men hvordan ble så disse løsmassene eller bergartene fylt med ferskvann?

Lavere lokalt havnivå kan forklare denne fyllingen, men slik en kjenner havnivåhistorien fra stedet vil vel det motsatte heller være tilfelle, nemlig høyere havnivå. Marin grense er om lag 75 - 80 meter ved Nordbreigrunnen.

Strøket på bergartene går ikke inn mot land, men følger kystlinja om en ser på geologiske digitale kart. De nærmeste skjærene i øst og nord består av gneis, se kartet.

Men kaledonske metasedimentære bergarter finnes i nærheten og følger strøket, blant annet langs Fugløyfjorden og vestsiden av Støtt. Det kan derfor tenkes at de finnes under sundene i området.  

Disse bergartene som er lettere å erodere enn granitten dannet grunnlag for sundene, mens øyene av hardere bergarter sto igjen.

Det finnes også kalkstein blant metasedimentene og denne kan være kraftig karstifisert. Flere eksempler på store hulesystemer fins inne på fastlandet.

Karsthuler kan ofte forklare slike oppkommer nært land, da kan det henge sammen med stigende havnivå som har drukna den nedre inngangen til et hulesystem, mens vannet fortsetter å strømme gjennom og ut på den nye havbunnen.

Slike undersjøiske karstkilder kalles for vrulja og er mest kjent fra Adriaterhavet. Det finnes slike vrulja i Norge men mye nærmere land.

Karstifiseringen henger sammen med ferskvannsgjennomstrømning. Jeg tror altså ikke på at det er kalksteinshuler av samme alder som på fastlandet som er grunnen til oppkommet.

Sprekker og forkastninger alene kan kanskje føre vannet til oppkommet. Men hvorfra?

Folden med metasedimenter og dermed kalkstein på halvøya Kunna i øst kan riktignok tenkes å indikere et mer vestgående strøk ut i retning grunnen (se berggrunnskartet lenger opp).

Men fem - seks kilometer lange huleganger uten et eneste vindu (forkastning og/eller sprekker) opp til havbunnen på veien ut kan ikke stemme.

Forklaringen kan også muligens ligge to kilometer lenger vest.

I en artikkel i Marine and Petroleum Geology av Bøe et al (2008), omhandlende mesozoiske bassenger nært land i Norge skriver de om to slike sedimentbassenger påvist med seismikk ute på strandflaten på Nord-Helgeland.

Stabbfjordens meosozoiske basseng er det nærmeste, bare to kilometer unna i vest.

Sedimentbassengets avgrensning mot øst vises med ei forkastning på seismikken. Ingen steder kommer mesozoiske sedimentære bergarter opp til, eller over havnivå.

Fremmedstein på øyene utenfor er med på å bekrefte sedimentbassenget og den mesozoiske alderen. Kan det være en sammenheng med oppkommet og sedimentbassenget under Stabbfjorden?

Ting tyder ikke umiddelbart på det. Om en skulle tro på gass: Analyse av fremmedsteinene tyder på at eventuelle kildebergarter i Stabbfjordbassenget ikke er modne. Men her har isen kun skrapt på toppen av sedimentbassenget, hvor dypt kan bassenget være?

Så hvorfor bobler det gass opp, visstnok ganske så kraftig bobling her på Nordbreigrunnen?

Dersom det er ferskvann som kommer opp fra en dypere akvifer så kan avgassing av vannet forklare boblene. Det kan også forklare utfelling av belegg på steinene.

Prøvetaking må til

Eller, kunne det vært en tanke, med litt forsiktighet, å prøve å antenne disse gassboblene når de treffer overflaten?

Er det metangass fra råtnende materiale begravd under glasiale løsmasser som siver opp?

På havbunnskartet vises en undersjøisk rygg som går øst-vest, på tvers av strøket, innenfor grunnen. En morenerygg?

Uansett om det er gass eller væske som strømmer opp, prøvetaking og analyse må til.

Ferskvannsoppkommer ute på strandflaten er kanskje en merkverdighet, men kunne kanskje tenkes å være aktuelt for utnyttelse som krisevann en dag.

Ferskvann har en også påvist ved boring etter hydrokarboner ute på sokkelen i sedimentære bergarter. Ferskvannsfylte sedimentbassenger er omtalt for eksempel på Forskning.no i 2014 fra dansk sokkel.

Geo365.no skrev i 2008 om muligheten for utnyttelse av slikt ferskvann til havs.

Havbunnskartlegging har påvist pockmarks mange steder på kontinentalsokkelen vår, blant annet inne i Skagerrak, hvor utstrømning av gass eller væske danner groper på havbunnen.

Så var det kaffevannet da, er virkelig vannutstrømningen så kraftig at ferskvannet ikke blandes ut opp til overflaten?

Jeg er ikke helt overbevist av videoen og historiene. Dette må undersøkes.

Her er lenke til selve videoinnslaget på ca. fire minutter fra serien "Smak av Norge" sendt på TV2 høsten 1994. Reporter og programleder Per Tomas Govertsen har fått med seg skipper Tor Bakken sammen med dykker Tom Eliassen ut til Nordbreigrunnen, på anvisning fra Johan Falk. Legg merke til gassbobler og linse/sky som kommer ut mellom steinene. Denne videoen har jeg fått lov til å legge ut med velvillig tillatelse fra Media Service AS og fra reporter Per Tomas Govertsen.


Referanser

Bøe, R., Smelror, M., Davidsen, B., and Walderhaug, O., 2008, Nearshore Mesozoic basins off Nordland, Norway: Structure, age and sedimentary environment: Marine and Petroleum Geology, v. 25, no. 3, p. 235-253.

Gunnerus, J.E., 17?? Kirkehistoriske aktstykker samlet av biskop Gunnerus. Omtalt på nettside (lenke i tekst)

Molin, P., 1913. Nordland - Konturer till en reseskildring. Östersunds-postens tryckeri A. B., Stockholm.

Storrø, G., 2013. Hydrogeologiske og maringeologiske undersøkelser av Nordbreigrunnen i Meløy - 2013 - 2012.035 NGU-rapport, p. 13.

Om forfatteren

Terje Solbakk

Terje Solbakk

Terje Solbakk er stipendiat ved Institutt for petroleumsteknologi og anvendt geofysikk ved NTNU i Trondheim siden januar 2015 og er tilknyttet forskningssentret ARCEx.

Han jobber med seismisk tolkning og modellering på reservoarer hvor kjemisk forvitring bidrar til porøsitet og permeabilitet, type karstifisering og dypvitring.

 

Kommentarer (6)

  • Per Eivind Dhelie

    Per Eivind Dhelie

    07 March 2016 at 09:23 |
    Hei,
    Tusen takk for en kjempebra artikkel. Er det noen som har noe grunn seismikk over området som kunne lagt det ut?

    Svar

  • Terje Solbakk

    Terje Solbakk

    07 March 2016 at 10:29 |
    Hei, Per Eivind, og tusen takk for hyggelig kommentar! Utover det som er gjort i Bøe et als artikkel fra 2008 i Marine and petroleum geology og omtalt i selve blogginnlegget ovenfor, så vet jeg ikke om grunnseismikk som dekker selve Nordbreigrunnen. Forskningsartikkelen kan du få tak i gratis via nærmeste bibliotek eller kjøpe direkte fra utgiver.

    Med vennlig hilsen
    Terje Solbakk

    Svar

  • Michael Heim

    Michael Heim

    07 March 2016 at 10:36 |
    Ferskvannsutstrømning på havbunn er mer utbredt enn man skulle tro, det er rett og slett en viktig del av vannkretsløpet. Men vanligvis skjer utstrømningen lite synlig gjennom sprekker og porer i fjell og løsmasser.
    At vi har et større undersjøisk oppkomme peker sterkt i retning av en karstkilde, muligens kombinert med forkastninger/sprekkesystemer. Gjennom karstsystemer kan store mengder ferskvann bli transportert mange kilometer, noe som bl.a. min kollega i Bergen, Stein Erik Lauritzen, har forsket mye på, bl.a. på Svbalbard.
    For å vedlikeholde trykket i kilden må vi ha et innstrømningsområde på land. Etter NGUs berggrunnskart finner vi et ca 2,5 km2 stort område med marmor og kalkholdige skifre i nordvestlige delen av fjellet Skjeggen, ca.8 km sørøst for Nordbreigrunnen. Strøkretningen til marmorene går rett mot kilden og det ser også ut at kaledonske dekkebergarter er å finne i berggrunnen mellom.
    Med en årlig nedbør på 2000 mm faller det 5 millioner kubm nedbør i dette feltet med karbonater, tilsvarende rundt 10000 liter/min. Så vi ser at det er nok at noen få % av dette finner veien gjennom karstsystemer ut til Nordbreigrunnen for å lage det observerte oppkomme.
    Karstsystemet er etter all sannsynlighet blitt etablert i perioder da området var isdekket, da utvikling av subglasial karst er godt dokumentert fra flere steder i verden.
    Det ville absolutt vært interessant å ta vannprøver og måle temperatur for å kunne si noe om bergartstype og dyp vannet har vært gjennom.

    Svar

  • Terje Solbakk

    Terje Solbakk

    07 March 2016 at 10:58 |
    Hei, Michael og tusen takk for kommentar! Jeg har kommentert på det du skriver her, i blogginnleggene. Lauritzen var forøvrig min veileder i Bergen. Ut fra det jeg vet om karstkanaler (huler) så finner jeg det merkelig at en så lang karstkanal skal lede så mye vann ut mot Nordbreigrunnen uten flere lekkasjepunkter underveis. Det finnes også en rekke forkastninger og sprekker mellom oppkommet og land som vil kutte marmorkroppen og føre til lekkasje, avhengig av overdekning. Det er en interessant teori og jeg har hørt denne teorien framsatt av andre lokale jeg har snakka med, med bakgrunn i en god vannkilde nettopp under fjellet Skjeggen hvor drikkevannet for denne delen av Meløy kommune hentes.

    Som sagt, jeg tror altså ikke at oppkommet på Nordbreigrunnen skyldes vanngjennomstrømning gjennom karstkanaler hele 8 km unna. Men det finnes eksempel på langveis transport gjennom karstifiserte bergartsmasser. For eksempel i Heitosen på Sørkapp på Svalbard som du nevner og fra de varme kildene ved Budapest i Ungarn hvor vannet blir oppvarmet etter å ha blitt transportert gjennom en akvifer under en fjellkjede. Jeg tror vi må nærmere oppkommet, og dypere for å finne svaret til utstrømningen. Men det er altfor tidlig å konkludere.

    Jeg er også svært usikker på vannets kvalitet, om det som strømmer ut i det hele tatt er ferskvann. Det foreligger heller ingen målinger av utstrømningsraten. Ta gjerne en titt på NGU-rapporten hvor de måler ledningsevne og temperatur over Nordbreigrunnen.

    Jeg vil heller ikke ekstrapolere bergartene ut fra kjente datapunkter på land (NGUs kart) og helt ut til grunnen, sjekk for eksempel den nærmeste holmen i øst for grunna, den er oppgitt som å bestå av en størkningsbergart.

    Med vennlig hilsen
    Terje Solbakk

    Svar

    • Michael Heim

      Michael Heim

      07 March 2016 at 11:39 |
      Som min beregning viser er det kun en brøkdel av nedbøren som trenger å finne veien ut til Nordbreigrunnen. Det kan godt hende at det finnes flere utstrømingspunkter på vei dit som vi ikke vet om.
      Med henblikk på berggrunnen så er jeg usikker på hva du sikter til når du nevner en størkningsbergart øst for grunna. NGUs pdf-fil av kartblad Meløy har enhet 10 (glimmerskifer, dels med marmorlag) på alle holmer utenfor Skjeggen mot grunna. Så det kan se ut som man har en trau-/bassenglignende struktur i Rødingsfjelldekkekompleksets bergarter, noe som vil være en bra forutsetning for å ha en lukket akvifer i marmorlagene som leder vannet utover. Det er som nevnt godt mulig at forkastninger/spekkesoner (finnes bl.a. mellom Svenningen og Innerstøtt) også spiller inn, da disse kan punktere akviferen.

      Svar

      • Terje Solbakk

        Terje Solbakk

        07 March 2016 at 12:19 |
        Hei igjen, berggrunnskartet jeg brukte som basis for min illustrasjon (1:250 000) fra NGUs karttjeneste viser Støttkuven og de andre holmene som "Diorittisk til granittisk gneis, migmatitt".

        1:50 000-kartet derimot viser holmene som "Glimmerskifer, stedvis med tynne marmorlag", så du har rett i at det burde jeg sjekka bedre og det er det kartgrunnlaget jeg burde brukt som illustrasjon i innlegget. Berggrunnskartet blir derfor upresist.

        Jeg er allikevel ikke overbevist om at disse skjærene består av en fortsettelse av skyvedekket under Skjegget. Ut fra 1:50 000 kartet er glimmerskiferen på øyene og på land kartlagt som to ulike skifre (med tynne marmorlag), det kan være den samme bergarten (bunn av pakken ved Skjeggen). Ser du på det noe ufullstendige bathymetrikartet basert på mareanokart øverst i innlegget her på siden, så ser havbunnen svært foldet ut i retning Nordbreigrunnen. Hva med strøket til bergartene langs Fugløyvær/Fugløya, er det ikke da mer sannsynlig at det er disse bergartene som kan finnes ved Nordbreigrunna? Riktignok virker de å bøyest vestover langs ØV-forkastninga som fjorden følger ut mot Norskehavet? Og som jeg nevner i innlegget, det Stabbfjordens mesozoiske basseng er ikke godt avgrenset mot øst.

        Jeg mistenker at en sammenhengende karstakvifer fra land og ut til Nordbreigrunna er for komplisert. Men her er det jo nesten bare en ting å gjøre: få et skikkelig datapunkt på bergarten på grunna og få analysert vannet skikkelig. Det er det av en eller annen merkelig grunn ingen som har gjort ennå.

        Med vennlig hilsen

        Terje Solbakk

        Svar

Skriv en kommentar

Du kommenterer nå kun som gjest. Alternativ innlogging under.

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

250x166 613


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: