Klimadebattens meningstyranni
Halfdan Carstens, Ronny Setså
Vi er skuffet over takhøyden blant enkelte forskere i det norske geomiljøet når det kommer til debatt om klima. Forskernes viktigste oppgave er å «finne sannheten», skriver Halfdan Carstens og Ronny Setså.
I henhold til klimateorien blir det mer enn nok vann i fremtiden. Foto: Halfdan Carstens
Hans Borge fikk tidligere i år ikke fornyet sitt åremål som instituttleder. Universitetsledelsen i Stavanger likte ikke at han uttrykte sin skepsis til «klimateorien».
Forfatter og professor Per Arne Bjørkum har i flere artikler i Aftenposten argumentert for at «klimateorien» er en «kvasiteori». Dermed påkaller han klimaforskernes vrede og blir automatisk satt i bås med «klimaskeptikerne».
Og det til tross for at han kun setter spørsmålstegn ved klimaforskernes metoder. Han har ikke argumentert mot «klimateorien».
Det har faktisk kommet så langt i det norske samfunnet at det ikke er stuerent å sette spørsmålstegn ved Klimapanelets konklusjoner. De som tviler på «klimateorien» blir av de mest fundamentalistiske betraktet som kjettere.
Det kan trekkes klare paralleller med samfunn som vi både i dag og tidligere tider ikke ønsker å sammenlignes oss med. Debatten har fått religiøse overtoner.
GEO og geoforskning.no har aldri uttrykt noe synspunkt på årsaken til klimaendringene.
Det er ikke vårt lodd å ta stilling til om Klimapanelet har rett i at «det er 95 prosent sannsynlig at minst halvparten av den globale oppvarmingen siden 1951 skyldes menneskelige utslipp av CO2».
Men i forskningens ånd – der alle må få lov å slippe til – har vi mange ganger gitt spalteplass til flere som argumenterer vitenskapelig godt for at det meste av oppvarmingen har naturlige årsaker.
Grunnen til at de får spalteplass er at de har vanskelig for å slippe til i andre medier.
En teori blir som kjent ikke riktigere av at den støttes av «den kompakte majoritet» (Henrik Ibsen). Den kan heller ikke betraktes som «bevist» fordi det foreligger tykke rapporter på hundrevis og tusenvis av sider. En teori kan som kjent heller aldri bevises.
Klimadebatten vil leve videre. I kraft av at det fortsatt er mange ubesvarte spørsmål om tidligere tiders klimaendringer.
Vi er skuffet over takhøyden blant enkelte forskere i det norske geomiljøet. Forskernes viktigste oppgave er å «finne sannheten». Den finner de kun ved å være kritisk. Ikke ved å følge flertallet.
«Enighet er enfold. Uenighet er mangfold».
- Tags: Klima, Klimadebatt
Kommentarer (3)
Arvid Oen
Svar
Sivert Sæterbø
“Believe nothing, no matter where you read it, or who said it, no matter if I have said it, unless it agrees with your own reason and your own common sense.”
Hva om IPCC hadde vært like kloke ?
For bare en måned siden var det konsensus i Sverige at de hadde plass til snart all verdens flykninger. I dag er konsensus at Sverige ikke har plass til flere flykninger og er i ferd med å stenge omverdenene ute.
Svar
Øyvind Davidsen
Hvis vi ser på hovedargumentene som er brukt for å selge inn klimapolitikken er disse følgende:
I begynnelsen av kampanjen da bl.a. Manns famøse “hockeykølle” graf ble presentert) var argumentet 1400 forskere sto bak IPCCs rapport, så det er ikke noe å diskutere.
Siden var argumentet “science is settled”, vi trenger ingen diskusjon.. Pussig da at det hele tiden bevilges flere og flere millarder til denne forskningen når det ikke skal være noe å forske på.
Det siste argumentet er nå at 97% av “klimaforskere” støtter IPCCs konklusjoner at klimaendringene er menneskeskapte. Dette er basert på en undersøkelse (fra 2013) av John Cook , en ihuga alarmist som driver sine egen klimaside. Undersøkelsen ble grundig slaktet for lenge siden (søk på Cook 97%), allikevel benyttes den idag til og med av Obama. Undersøkelsen og hvordan dette brukes i argumentasjonen er et skremmende eksempel på propaganda uten rasjonelt innhold. Her er orginalproduktet:
http://iopscience.iop.org/article/10.1088/1748-9326/8/2/024024
For de som ikke gidder å lese, her er et kort resyme:
Cook og hans medarbeidere skanner nettet etter vitenskapelig artikler som omhandler klima. (Dette altså som et bevis for hvem som er for og imot AGW). Kunne vært en tilnærming dersom alle skriver like mange artikler, men det vet vi ikke er tilfellet. Vi vet at motstanderne i liten grad får sine artikler antatt, og videre at det er utallige artikler som går på konsekvenser av klimaendringer og som alle legger IPCCs konklusjoner til grunn.
Selv om hele prosjektet hviler på dette uholdbare grunnlaget er det mer. Cook’s egen rapport dokumenterer at 66% av papirene som ble plukket ut ikke har noen konklusjon på menneskaskapte endringer. Men disse fjernes da fra utvalget som irrelevante!!!
Så starter en litt mer intrikat del der Cook og vennene hans vurderer de enkelte papirene, herunder innbiller oss at de er anonymiserte mht. forfattere, samtidig som de sender e-poster til disse og ber de gjøre en self assessment.
At dette nå fremstår som selve kronagumentet i klimakampen er ikke mindre enn skremmende, også i et større perspektiv enn klimakampen.
Har avslutningsvis lyst å sitere Albert Einstein da han, etter utgivelsen av relativitetsteorien ble møtt med boken 100 forfattere mot Einstein svarte: Hvorfor 100? Hvis jeg tar feil er det nok med en.
Vitenskap er noe helt annet enn politikk og avgjøres ikke ved håndsopprekking.
Svar