Torsdag 14.11.2019 - Uke 46
logo   128 000 besøkende i 2018

Kull er noe svineri

tirsdag, 30 september 2014

Halfdan Carstens

Kan beslutningen om å elektrifisere Utsirahøyden bety at interessen for kullkraft øker? Halfdan Carstens blogger.

530x397 Kraftverket 1Norges eneste kullkraftverk ligger på Svalbard. Kullet kommer fra Gruve 7 som ligger omtrent 15 km sørøst for Longyearbyen. Produksjonen i Gruve 7 er omtrent 70 000 tonn per år. Verdens totale kullproduksjon var 7800 millioner tonn i 2012. Foto: Halfdan Carstens

Kull er det fossile brenselet som forurenser mest.

Opp gjennom historien, helt siden kull ble tatt i bruk som brensel i London på 1300-tallet, har forbrenningen medført alvorlige forurensninger. Under den industrielle revolusjon kunne Londons befolkning oppleve at sola forsvant bak en svart tåke.

Dessverre opplever innbyggerne i Beijing det samme i dag. Det er heller ingen lysning å se. Bruken av kull er formidabel. På tolv år – fra 2003 til 2012 – økte verdens samlede produksjon med 50 prosent. Og den fortsetter å øke. Kina fordoblet sin produksjon i samme periode.

Kull brukes først og fremst til å fremstille elektrisitet. Ikke her i landet (Svalbard er et lite unntak), men over store deler av verden. Kull står for 41 prosent av verdens totale elektrisitetsproduksjon. I tillegg brukes mye kull i stål- og sementproduksjon.

Gass forurenser langt mindre enn kull. For elektrisitetsproduksjon burde verdenssamfunnet ha et uttalt mål om å gå fra kull til gass. Norge burde gå foran med et godt eksempel. Det motsatte er tilfelle.

Politikerne vil at kullkraft skal erstatte gasskraft på norsk sokkel. Det kan i alle fall være den ytterste konsekvensen av regjeringens ønske om å elektrifisere oljeproduksjonen. Logikken er enkel. Ren, norsk elektrisitet sendes til Utsirahøyden.

Det gir i neste omgang redusert eksport av strøm (som igjen gir økt bruk av kullkraft i mottakerlandene), og kan i neste omgang gi økt import (av kullkraft). Kullkraft fra kontinentet kan altså bli sendt til norske forbrukere når behovet er der. Årsaken til denne sirkelen er at Norge er knyttet til det europeiske kraftmarkedet.

Et annet paradoks er at den gassen som ikke blir brukt på plattformene i stedet blir sendt til kontinentet for videre forbrenning. Hvis det skal være noen gevinst, må forbrenningen på kontinentet være betydelig mer effektiv enn på en plattform. Ny forskning og utvikling tyder imidlertid på at gassturbinene på plattformene vil bli betydelig mer effektive i nær fremtid.

Beslutningen om å elektrifisere Utsirahøyden kan altså bety at interessen for kullkraft øker. Vi bør heller føre en politikk som minimaliserer bruken av kull. Vi må handle globalt. Ikke lokalt.

Kull er nemlig noe svineri.

Om forfatteren

Halfdan Carstens

Halfdan Carstens

Halfdan Carstens er redaktør for det populærfaglige tidskriftet GEO og nettstedet geo365.no.

E-post: halfdan@geo365.no

Skriv en kommentar

Du kommenterer nå kun som gjest. Alternativ innlogging under.

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

250x166 713


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: