Ny kartlegging gir ny kunnskap

fredag, 28 november 2014

Halfdan Carstens

En gruppe berggrunnsgeologer har kommet frem til en ny forståelse for hvordan røttene i Nordryggen har blitt til. Halfdan Carstens blogger.

530x351 RøtteneRøttene i Nordryggen – fjellkjeden gjennom landet vårt – består av svært gamle bergarter. Herunder gneiser og granitter fra urtiden. Nå foreligger en ny hypotese om hvordan steinen i fjellene sørøst for skyvedekkene gjennom Jotunheimen ble til. Det nye er at vi må se for oss en subduksjonssone sørvest for det som i dag utgjør Sør-Norge. Foto: Halfdan Carstens

Den geologiske kartleggingen av landet vårt er for lengst ferdig. Resultatet er fargerike berggrunnskart i skala 1:250.000. At de ikke helt henger sammen i skjøtene, må vi leve med. Eller kanskje ikke?

En gruppe berggrunnsgeologer, som gjennom en tre års tid har drevet kartlegging lengst sør i Norge, påstår at de har kommet frem til en helt ny forståelse av hvordan røttene i Nordryggen har blitt til.

Den rådende hypotesen var lenge at gneisene og granittene ble dannet som følge av kollisjon mellom Baltica, Laurentia og Amazonia. Da må vi se for oss en Himalaya-lignende fjellkjede for drøyt én milliard år siden.

Den nye hypotesen går ut på at det i stedet foregikk en langvarig subduksjon av havbunnsskorpe utenfor den sørvestlige marginen av Baltica, det som i dag er Sør-Norge. (GEO 06/2012: «Fargelegger landet på nytt».) Altså må vi i stedet se for oss en fjellkjede mer som Andesfjellene i Sør-Amerika.

Det er ny kartlegging i felt og nye dateringer i laboratoriet som danner grunnlaget for de nye ideene. I beste fall kan den nye kunnskapen bidra til at det blir gjort nye funn av mineralforekomster. Forskning lønner seg.

Det morsomme i denne sammenheng er at Waldemar Chr. Brøgger (1851-1940) gjorde de samme observasjoner som var grunnlaget for konklusjonen referert til ovenfor. Men – oppvokst lenge før teorien om platetektonikk – kunne han selvsagt ikke sette dataene inn i en slik sammenheng. Historien er i stedet fortalt her.

Vi kan med andre ord konkludere med at den geologiske kartleggingen av landet – på flere skalaer – langt fra er ferdig. Den blir heller aldri ferdig. Det vil alltid være et behov for mer kartlegging. Nye teorier, nye hypoteser, nye tanker, og ikke minst nye data, gjør at det alltid er jobb for dyktige kartleggere.

Om forfatteren

Halfdan Carstens

Halfdan Carstens

Halfdan Carstens er redaktør for det populærfaglige tidskriftet GEO og nettstedet geo365.no.

E-post: halfdan@geo365.no

Skriv en kommentar

Du kommenterer nå kun som gjest. Alternativ innlogging under.