Mandag 21.6.2021 - Uke 25

Slik kan Paris-målene nås

onsdag, 05 april 2017

Svein Eggen

En ny forskningartikkel presenterer et veikart for hvordan vi kan nå togradersmålet. Tiltakene er lavere utslipp av CO2, null utslipp fra avskogning, samt negative utslipp i form av fangst og lagring.

530x258 fig1Illustrasjon: Rockström et al, 2017

I en artikkel i tidsskriftet Science presenterer Johan Rockström og medforfattere et veikart for hvordan verden kan innfri målsettingene som ble vedtatt i Paris-avtalen.

Grunnlaget for artikkelen er det store misforholdet mellom klimamål («godt under to grader») og de faktiske tiltak som verdens land har forpliktet seg til.

Målet om å ikke overskride en temperaturøkning på to grader er relativt abstrakt og fører ikke automatisk til handling. Det som kjennetegner situasjonen er at man skyver på vanskelige beslutninger og tiltak og «soler seg» i de enkle og populære tiltakene. 

"Alle" sier de støtter togradersmålet, men de fleste gjør for lite for at vi skal nå det.
Forfatterne har ut fra dette perspektivet gjort et forsøk på å konkretisere hva som må gjøres.

De legger inn som forutsetning at vi skal løse problemet uten bruk av såkalt «geoengineering», eller klimafiksing, som innebærer at man tar i bruk ulike tiltak for å forsøke å begrense solinnstråling (speil i verdensrommet, kunstige skyere med mer).

Tre hovedgrupper av tiltak må da på plass:

  • Globale CO2-utslipp må drastisk ned. Med en halvering hvert tiende år fremover kommer vi i mål.
  • Netto utslipp fra jordbruk av avskoging som må falle jevnt til null innen 2050.
  • Til slutt: Teknologi for å suge CO2 ut av atmosfæren må skaleres opp slik at vi innen 2050 effektivt tar ut 5 gigatonn (Gt) CO2 per år. Det er det dobbelte av det planter og trær tar ut i dag.

Å nå togradersmålet handler, sier forfatterne, om «mer enn å bygge vindmøller og solceller». Det trengs en dramatisk og rask dekarbonisering OG en revolusjon i matproduksjon OG en revolusjon i bærekraftutvikling OG en massiv satsing på teknologiutvikling OG oppskalering av nødvendig teknologi.

Veikartet de tegner følger tre stadier, se også figuren øverst;

2017 - 2020: Man skal planlegge og legge det politiske grunnlaget for den konkrete jobben som starter etter 2020.

2020 - 30: Her ser man for seg at en karbonprising i størrelsesorden 50$/tonn som gradvis øker, gjør at mange tiltak blir lønnsomme. Dette fører til utfasing av kullkraft og fossildrevne biler, først i rike land. Videre trengs en massiv utbygging av fornybar energi, fangst og lagring av CO2 (CCS) på de resterende utslipp og innføring av lavkarbonprosesser for stål, sement etc.  

I tillegg må man begynne arbeidet med å ta CO2 ut av atmosfæren, altså direkte CO2-fangst, men også bio-CCS.

2030 - 40: Flere av de rike landene må være karbonnøytrale. Bensinbiler er sjeldne, fly går på biobrensel. Videre er teknologi tilgjengelig slik at 1-2 Gt/år CO2 suges ut av atmosfæren.

2040 - 50: De fleste europeiske land er karbonnøytrale, og de fleste andre land begynner å nærme seg det samme målet. Elektrisitet kommer fra fornybar energi, gass med CCS og batterier tar seg av svingningene i elektrisitetsmarkedet.

Mot 2050 tar vi ut 5 Gt/år CO2 fra lufta. Man ser videre teknologisprang innen mange områder, noe som gjør at energihverdagen og vår materialbruk ser helt annerledes ut enn i dag.

Utopi?

Kanskje – men noe i retning av dette er vi faktisk nødt til å gjøre. Det handler om å erkjenne utfordringen, sette mål og å starte nå!

Jo mer det utsettes – desto verre blir oppgaven.

Om forfatteren

Svein Eggen

Svein Eggen

Svein Eggen er seniorrådgiver i Gassnova SF.

E-post: se@gassnova.no

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

 

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

250x166 Planer for sommeren


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: