Søndag 5.12.2021 - Uke 48

Samarbeidspartnere

Administrativt menneskeskapt klimaendring

onsdag, 23 september 2015

Ole Humlum

Hvorfor blir historiske temperaturmålinger fortsatt endret den dag i dag? Ole Humlum har identifisert et helt sikkert eksempel på menneskeskapt klimaendring.

530x289 fig1Figur 1. Månedlig global temperatur ifølge satellittmålinger. Den svarte grafen viser et 37-måneders gjennomsnitt.

I aviser, på TV og i blogger ser vi for tiden alvorlige oppslag (som flyktningkrisen) side om side med den såkalte «temperaturpausen». Det er ikke annet å forvente da det skal være klimamøte i Paris (COP21/CMP11) om et par måneder.

Med «temperaturpausen» forstår vi det forhold at den globale temperaturen stort sett ikke har endret seg de siste 15 - 18 årene.

Inntil for kort tid siden var det mye debatt om hvor den manglende varmen (i forhold til klimamodellenes forutsigelse) var forsvunnet hen; eksempelvis kunne den muligens skjule seg i dyphavet eller i de deler av Arktis hvor det ikke finnes meteorologiske stasjoner. Forklaringene var mange.

I det siste er denne debatten dog avløst av innlegg som argumenterer for at det slett ikke har vært en «temperaturpause», men at nylig justerte dataserier viser en fortsatt svak temperaturstigning, se for eksempel oppslag i forskning.no 18. september. 

Selv disse nylige justerte temperaturseriene viser dog markant mindre temperaturstigning etter år 2000 enn det som forutsies av klimamodellene, hvilket burde være det mest interessante ved denne saken.

I januar 2008 var jeg en av de første til å påpeke den manglende temperaturstigningen og har siden fulgt utviklingen med interesse, også på databasesiden.

Det som jeg i dag noterer meg er at de databasene som nå trekkes inn i klimadebatten som argument for fortsatt svak temperaturstigning alle er basert på bakkemålinger (se lenke nederst). De globale temperaturmålingers gullstandard, nemlig de satellittbaserte måleseriene, nevnes ikke.

De to eksisterende satellittmåleseriene for global temperatur (se lenke nederst) er imidlertid samstemte med fortsatt temperaturpause (figur 1 over).

Så hvorfor viser de bakkebaserte temperaturseriene mer temperaturstigning enn de satellittbaserte?

Justeres langt tilbake i tid

En del av forklaringen ligger i de stadige administrative justeringene som foretas av databasene med bakketemperatur.

Det kan forventes at det kan forekomme justeringer av månedens offisielle globale temperatur inntil 3-4 måneder etter månedslutt, da det kan komme inn forsinkede temperaturmålinger. Men for måneder som ligger langt tilbake i tid, skjer dette naturligvis ikke.

Allikevel justeres også bakketemperaturer langt tilbake i tid stadig vekk.

Så om man for eksempel spurte i mai 2015 hva den globale temperatur var i januar 1970 basert på en av bakketemperaturdatabasene, så ville svaret sannsynligvis være et annet om man spurte igjen to måneder senere, i juli 2015.

Tenk om Statistisk sentralbyrå på tilsvarende vis løpende endret på det offisielle folketallet i Norge tilbake i tid? Selv måneder som ligger mere enn 125 år tilbake i tid gjennomgår slike løpende temperaturendringer, som med sikkerhet ikke har å gjøre med innrapportering av forsinkede data.

Kun et fåtall er klar over at slike endringer hele tiden foretas i de globale bakketemperaturer, som blant annet ligger til grunn for FNs klimapanels (IPCC) arbeid og ofte siteres i norsk klimadebatt.

Det er meg bekjent ingen god dokumentasjon for årsaken til og detaljene i disse stadige justeringene av den globale bakketemperaturen.

Så kan man spørre om disse justeringer er annet enn rent kosmetiske. Ja, de er faktisk ganske betydelige.

Jeg ble selv først klar over at justeringene foregikk våren 2008. Først formodet jeg at det var snakk om en feil og en engangshendelse, men jeg ble raskt klar over at det er en fortløpende prosess.

Derfor har jeg siden da måned for måned arkivert alle nye månedsserier fra de forskjellige databaser, for så å analysere hva justeringene egentlig betyr i et lengre tidsperspektiv.

Diagrammet i figur 2 (under) viser den samlede justeringen foretatt siden mai 2008 av den globale bakketemperaturen ifølge NASA/GISS, til og med september 2015, det vil si over en periode på knappe 7,5 år.

530x603 fig2Figur 2. Global bakketemperatur (NASA/GISS) publisert henholdsvis mai 2008 (blå) og september 2015 (rød). Det nederste diagram viser den månedlige nettoendringen siden januar 1880, foretatt mellom mai 2008 og september 2015.

Vi ser her at de administrative endringene siden mai 2008 kan være så store som pluss eller minus 0,2 grader celsius.

Vi ser også at negative nettoendringer dominerer før 1940, samt at positive endringer er helt dominerende etter 1980.

Den samlede temperaturstigningen ifølge NASA/GISS siden Den Lille Istids slutt omkring 1900 og frem til år 2000 er dermed i september 2015 minst 0,2 grader større enn den var i mai 2008.

Det er en ikke ubetydelig administrativ endring over kun 7,5 år, ettersom vi vanligvis snakker om en samlet temperaturstigning på ca. 0,8 grader celsius siden Den Lille Istids slutt.

Figur 3 (under) illustrerer problemstillingen med de administrative temperaturendringer på annet vis.

Her vises to grafer på hvordan temperaturen for januar 1910 og januar 2000 av NASA/GISS er endret måned for måned mellom mai 2008 og september 2015.

530x472 fig3Figur 3. Diagram visende hvordan temperaturene for henholdsvis januar 1910 og januar 2000 er endret siden mai 2008, ifølge NASA/GISS.

I mai 2008 opplyste databasen at januar 2000 var 0,45 grader celsius varmere enn januar 1910.

Spør man samme database i september 2015 er temperaturstigningen nå 0,72 grader celsius. Det vil med andre ord si at de administrative endringer av NASA/GISS databasen nå utgjør nesten 40 prosent av den siste publiserte temperaturforskjellen mellom de to månedene januar 1910 og januar 2000.

Det er bestemt ikke et neglisjerbart bidrag, og utgjør ikke mindre enn 60 prosent av den opprinnelige temperaturforskjell publisert i mai 2008.

Jeg kan naturligvis ikke uttale meg om hvilke endringer som kan være foretatt før mai 2008, men jeg kan med sikkerhet konkludere at med påvisningen av disse administrative temperaturendringer har vi identifisert et helt sikkert eksempel på menneskeskapt klimaendring.

Figur 4 viser omfanget av tilsvarende endringer for en annen ofte sitert global temperaturdatabase, NOOA/NCDC. Bildet er stort sett det samme. Den samlede temperaturstigningen siden Den Lille Istids slutt gjøres administrativt større og større i etterkant etterhvert som tiden går, måned for måned.

530x603 fig4Figur 4. Global bakketemperatur (NOOA/NCDC) publisert henholdsvis mai 2008 (blå) og september 2015 (rød). Det nederste diagram viser den månedlige nettoendring siden januar 1880, foretatt mellom mai 2008 og september 2015.

Som nevnt er kun få klar over dette, selv om det kan være nyttig å vite når man bedømmer detaljer i den globale temperaturs dynamikk, for eksempel om den ene eller andre måned er mer eller mindre rekordvarm.

Det er klart at databaser som ustanselig endrer på fortidens temperatur ikke kan være korrekte.

En korrekt database vil i sakens natur være stabil. Samtidig bør det likevel anerkjennes at det ligger et stort og dedikert arbeid bak etableringen og driften av alle globale temperaturdatabaser, noe som vi alle bør være takknemlige for.

Men uansett undrer det meg hvorfor nettopp de to databaser (NASA/GISS og NOOA/NCDC) for bakketemperatur som er vist her, oftest er de som nyhetsmedier i Norge tar frem når debatten er om klima. De representerer ikke den aller høyeste standard for globale temperaturdatabaser.

Oppgaven med å sette sammen de mange forskjellige bakke- og havoverflatetemperaturer til en troverdig global temperatur er nesten uløselig.

Instrumentering, prosedyrer og stasjonslokalisering er skiftet over tid for de fleste stasjoner. Er man interessert i den best mulige informasjon om global temperatur så benytt satellittmålinger i stedet; vi har dem jo uansett.   

Lenker
Forskning.no: http://forskning.no/klima-statistikk/2015/09/klimapausen-avlyst
VG 26. januar 2008: http://www.vg.no/nyheter/innenriks/klimatrusselen/global-oppvarming-har-stanset/a/515594/
NASA/GISS: http://www.giss.nasa.gov/
NOOA/NCDC: http://www.ncdc.noaa.gov/monitoring-references/faq/#anomalies
Satellittmåling UAH: http://www.nsstc.uah.edu/nsstc/
Satellittmåling RSS: http://www.remss.com/

Om forfatteren

Ole Humlum

Ole Humlum

Ole Humlum er professor ved Institutt for geofag, Universitetet i Oslo og professor II ved Universitetet på Svalbard (UNIS).

E-post: ole.humlum@geo.uio.no

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

200 ledige stillingerb

 

200 Fortell om din forskning


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: