På 1980-tallet førte joggebølgen til at mennesker ble opptatt av jogging og dyrking av sin egen kropp.
– Dinosaurene endret også kroppsform fordi vi endret synet på vår kropp, sier paleontolog Jørn Hurum.
Hurum er ukens gjest i podkasten Geologisk Rapport.
Forskerne klødde seg litt i hodet, for skulle dinosaurene være så topptrente som de ble framstilt kunne de ikke være kaldblodige, men varmblodige. Flere knokler og bein ble undersøkt uten noen store resultater.
Først i 1996 skjer det noe sensasjonelt. Da begynte det å sirkulære et lite svarthvitt bilde på internett av et lite dinosaurfossil, omkranset av svart masse.
– Diskusjonen begynte med en gang, enten var dette svarte gørret fiber fra forråtnelse, noe som var relatert til huden eller en type primitive fjær, forteller Hurum.
Endrer lærebøker med hammer og meisel
I 1997 blir funnet publisert vitenskapelig, og diskusjonen fortsatte helt fram til man i 1998 fant mange dinosaurskjeletter med ekte fjær rundt i Liaoning-provinsen i Kina. I de påfølgende årene ble det gjort stadig flere funn som viser at mange dinosaurer hadde fjær.
For 128 millioner år siden var dette et område med store innsjøer og mye vulkansk aktivitet. Området kalles for dinosaurenes Pompeii.
– Disse funnene endret alt. Nå kunne vi se hvordan fjærene har utviklet seg, fra strå-lignende fjær til det vi ser hos fugler i dag.
I senere tid har det også blitt funnet fjær på flygeøgler. Selv om disse funnene fortsatt diskuteres, kan dette fortelle oss når fjærene oppstod, da flygeøgler er de nærmeste slektningene til dinosaurene.
– Det er dette som er så fantastisk med paleontologi, at du kan endre lærebøkene med en hammer og en meisel, sier paleontologen.
Fotspor på Svalbard
Den nye måten å se på dinosaurer på, startet allerede på 60-tallet. Da var den internasjonale geologiske kongressen på en tur til Svalbard, og kjørte båt langs sørsiden av Isfjorden. På dekk stod en franskmann som så noe han hadde sett i Provence: sandstein med dinosaurspor.
Fotsporene ble funnet på en lokalitet som kalles Festningen, og funnene ble et udiskutabelt bevis på at dinosaurene måtte ha vært «spreke» nok til å leve i polare områder. Lokaliteten på Festningen hadde geologer undersøkt i over 100 år, uten å oppdage dinosaurfotsporene. Én årsak til dette var at man tidligere ikke trodde det fantes dinosaurfotspor så langt nord.
– Dette var før platetektonikken var godkjent, så man leitet ikke etter dinosaurfotspor i kalde områder, konstaterer Hurum.
Siden blir flere dinosaurspor undersøkt i flere kalde områder som Alaska, Sibir, sørenden av Australia og til og med i Antarktis. Dette revolusjonerte tankegangen på hvor man fant dinosaurfossiler.
I ukens episode er temaet fossiler, og i tillegg til dinosaurer blir det også snakket om primatfossilet Ida, hvordan man graver fram svaneøgler på Svalbard, Jurassic Park og det spesielle møte med sir David Attenborough.
Du finner episoden på Spotify, Apple Podcasts eller via podkastens egen nettside. Geologisk Rapport kan også følges på Instagram.
Les mer om podkasten her: Forteller hvorfor geologi er viktig for samfunnet
