* Kan være begrenset i tid, rom, fantasi og/eller i hvilken grad noen tar ansvar. «Eksklusiv» refererer til øydestinasjoner som eksisterte på kart i en gitt tidsperiode, men som senere har vist seg å ikke eksistere, eller har blitt forvekslet med andre øyer eller fenomener. I mange tilfeller er det ikke klart om øyene stammer fra navigasjonsfeil, gale observasjoner, ubekreftede historier eller fabler, luftspeilinger og optiske illusjoner, hallusinasjoner, tilsiktet opphavsrettsjuks eller direkte fabrikasjon.
Sandy Island (Sandøy). Ligger nær Ny-Caledonia i det vestlige Stillehavet, og fantes på hydrografiske kart i nesten to århundrer etter å ha blitt rapportert av den britiske kapteinen James Cook i 1774. Den franske hydrografiske tjenesten fjernet øya fra kartene sine i 1974, og australierne gjorde det samme i 1985, men øya ble værende i andre datasett, som Google Maps, helt til 2012. Den ble først «avoppdaget» da en geologisk ekspedisjon til regionen seilte rett over den (Seton et al. 2013). Den opprinnelige observasjonen av Sandy Island kan ha vært en flytende masse av pimpstein fra et vulkanutbrudd i nærheten.
Giles Land. Først nevnt av den nederlandske oppdageren Cornelis Giles i 1707. Påfølgende reiser fant ikke landmassen, og forvirringen ble forsterket av feilaktig kartlegging som plasserte det for langt mot nord. Plot twist: Giles Land var sannsynligvis øya som i dag er kjent som Kvitøya i øygruppa Svalbard. Giles Land ble først fjernet fra kart på 1930-tallet (Lantz, 2019).
Emerald Island (Smaragdøy), kan også selges som en del av en kombinert tur til Royal Company-øyene, Nimrod-gruppen og Doughertyøya. Detter er en rekke øyer i Sørishavet, sørøst for Australia (Davis et al. 1910), som opptrådte i flere utgaver av hydrografiske kart, inkludert britiske, tyske, franske og nederlandske, helt til 1930-tallet. Blant en av mange tilsvarende ekspedisjoner, var det norske skipet Norvegia, eid av Lars Christensen, på leting etter disse øyene i 1930, men til ingen nytte. Tåkebanker eller isfjell var sannsynligvis synderen.
Doggerland. Egentlig ikke en fantomøy i det hele tatt. Doggerland har nemlig faktisk eksistert, men har vært nedsenket de siste 10 000 årene på grunn av stigende havnivåer fra slutten av siste istid (Hoebe et al. 2024). I sin tid koblet den sammen det som nå er Storbritannia, Nederland, Tyskland og Danmark, og i havbunnsmudderet har det blitt funnet rester av mammuter, løver og forhistoriske verktøy.
Crocker Land. “Nordens tapte Atlantis«, sett av oppdagelsesreisende Robert E. Peary i 1906 nær Ellesmereøya. Den skjebnesvangre «Crocker Land-ekspedisjonen» i 1913 hadde som mål å bevise øyas eksistens, men de nådde aldri land og konkluderte med at den sannsynligvis bestod av tåke – «Poo-jok» (foreslått av ekspedisjonens inuittguider) – eller en luftspeiling (f.eks. fatamorgana) [1]. Crockerland i ett ord, har også blitt brukt på en gammel geologisk landmasse. Fordelen med akkurat denne øya? Du må kanskje bare reise 200 millioner år tilbake for å besøke den.
Og til slutt en som kan tiltrekke seg oppmerksomheten til visse medlemmer av dagens amerikanske regjering: New South Greenland (Nye Sør-Grønland). Registrert av den amerikanske kapteinen Benjamin Morrell eller seljeger og medkaptein Robert Johnson, som tilsynelatende hadde seilt en over 500 km lang kystlinje i antarktiske farvann i 1883 (Headland, 2017). Det kan i stedet ha vært en type hildring eller luftspeiling, som er relativt vanlig i polare farvann (potensielt også i tilfellet Crocker Land), og/eller juks fra Morrells side. Det ser ut til å være noe med Grønland og amerikanere.
Jeg takker Lene Liebe Delsett (UiO/NHM) for hjelp til norsk oversettelse.
Grace Shephard er forsker innen platetektonikk og geodynamikk ved Universitetet i Oslo. Hun er prosjektleder til POLARIS – Evolution of the Arctic in deep time (NFR: 326238), finansiert som et FRINATEK – Forskerprosjekt for unge talenter av Norges forskningsråd/NFR.
Dette er hennes bidrag til formidlingskonkurransen 2025.
Les mer om konkurransen og se flere bidrag her
Referanser og videre lesning:
Davis, J.K (1910) Voyage of the S. Y. «Nimrod.»: Sydney to Monte Video Via Macquarie Island, May 8-July 7, 1909. The Geographical Journal v.36 https://doi.org/10.2307/1776845
Headland, R.K. (2017) Non-existent islands and rocks. Scott Polar Research Institute https://www.spri.cam.ac.uk/resources/infosheets/
Hoebe, P.W., K.M. Cohen, F.S. Busschers, S. van Heteren, J.H.M. Peeters (2024) Early Holocene inundation of Doggerland and its impact on hunter-gatherers: An inundation model and dates-as-data approach, Quaternary International v 694. https://doi.org/10.1016/j.quaint.2024.05.006
Lantz, B. (2019) Giles Land—a mystery for S.A. Andrée and other early Arctic explorers, Polar Research v.83 https://doi.org/10.33265/polar.v38.3433
Seton, M., S. Williams, S. Zahirovic, and S. Micklethwaite (2013) Obituary: Sandy Island (1876–2012), Eos Trans. AGU, v.94. https://doi.org/10.1002/2013EO150001
Shephard, G.E. (accepted). Object: Island. False islands of the Arctic: the enigmatic and enduring Arctic landmass, Crockerland. Collecting the North series. Brill. Se også https://storied.illinois.edu/crocker-land/
