The Norwegian Sea Floor er en flott «state of the art» oversikt om vårt undersjøiske landskap.
The Norwegian Sea Floor
New Knowledge from MAREANO for Ecosystem-Based Management
Lene Buhl-Mortensen, Hanne Hodnesdal and Terje Thorsnes
Havforskningsinstituttet, NGU, Kartverket
Korallrev med et rikt plante- og dyreliv hører med til varme og eksotiske farvann. Det var i alle fall det vi trodde. Inntil den storstilte utforskningen av havområdene våre begynte for omtrent ti år siden.
Nå vet vi imidlertid at det finnes store korallrev på den norske kontinentalsokkelen som trives utmerket i kaldt vann.
Gjennom kartleggingsprogrammet MAREANO har landet økt sin kunnskap om kontinentalsokkelen og kontinentalskråningen dramatisk siden oppstarten i 2005.
Kort sagt er MAREANO et vitenskapelig forskningsprogram der det blir samlet inn geologiske, geokjemiske og biologiske data på og langs havbunnen, og det er ikke vanskelig å forstå at slik informasjon – og tolkningen av disse dataene, inkludert hvordan miljøet påvirkes av antropogene prosesser – er nødvendig for en bærekraftig forvaltning av våre marine ressurser.
MAREANO er et samarbeidprosjekt mellom Havforskningsinstituttet, NGU og Sjøkartverket.
Fødselen var trang, det tok sju år fra de tre partene ble enige om et samarbeid til at regjeringen bevilget fem millioner kroner til en forsiktig oppstart utenfor Lofoten og i det sørlige Barentshavet.
Men resultatene må ha imponert, for i 2015 var budsjettet økt til 90 millioner kroner, og nå står både Nærings- og fiskeridepartementet og Klima- og miljødepartementet bak.
I tillegg er tre andre departementer med i programstyret.
Det er altså mange som ser verdien i at vi øker vår kjennskap til havdyp og havbunnsgeologi, marine naturressurser og biodiversitet, samt menneskelige forurensninger.
«On land, most nature types are named,… However, the seabed is so underexplored that there are still nature types that have not been described”.
Slik illustreres kunnskapshullet om havbunnen i MAREANOs jubileumsbok.
Boka domineres selvsagt av det spennende livet som utfolder seg på havbunnen. Men geologene får definitivt også sitt.
Spesielt fascinerende er etter vår mening det marine landskapet utenfor Lofoten og Vesterålen.
Her er sokkelen bare ti km bred på det smaleste, noe som står i kontrast til en 250 km bred sokkel utenfor Møre og Trøndelag.
Årsaken er at de store ismassene over Skandinavia unngikk dette området og i stedet tok veien sørover gjennom Vestfjorden og videre ut gjennom Trænadjupet, samt gjennom Ingøydjupet og Bjørnøyrenna i Barentshavet.
Konsekvensen var at denne delen av sokkelen aldri ble utsatt for dyp erosjon eller fikk avsatt store mengder med morenemateriale.
Et stort antall canyons utenfor Vesterålen fatter også vår interesse.
De vitner om et dramatisk undersjøisk landskap, og mest fremtredende er Bleiksdjupet utenfor Andøya som er nesten 1 000 meter dypt. Dette, forteller boka, er drøyt fire ganger størrelsen på Jutulhogget i Rendalen.
Bleiksdjupet er dertil 10 km bredt og 30 km langt, og de bratte sidene (opp til 30˚ fall) forteller om stor skredaktivitet. De kan ha utviklet seg over millioner av år, men forfatterne medgir at dannelsen av disse spektakulære dalene ikke er fullt ut forstått.
I følge boka har MAREANO gitt oss innsikt i hvilke marine habitater som er truet, og at vi blant annet derfor kan drive bedre ressursforvaltning i det marine miljøet.
Et stort antall fotografier, kart, skisser og grafer gjør at denne boka gir en flott «state of the art» oversikt om vårt undersjøiske landskap.
Denne saken ble først publisert i GEO 01/16.
