I fjor høst kom Henrik Svensen ut med boken «Et land av stein – bergartene som har formet Norge». Motivasjonen for å skrive en slik bok var at det fantes få bøker om geologi i norske bokhandlere.
– Under naturvitenskap hos bokhandlere finner vi mange bøker om trær, planter, fisker og pattedyr, men veldig lite om geologi, og særlig en fortellende bok om de norske bergartene, sier Svensen.
Svensen er ukens gjest i Geologisk Rapport, der temaet er bergarter. Samtalen tar utgangspunkt i ulike bergarters dannelse og hva de forteller oss.
Det første «grunnfjellet»
Ifølge Norsk geologisk ordbok er grunnfjell definert som den berggrunnen som er omdannet i prekambrisk tid. Tidligere trodde man at grunnfjellet i Norge representerte den aller første jordskorpen som ble dannet på jorden.
– Da man fikk bedre dateringsmetoder i 1910 forstod man at grunnfjellet faktisk var yngre enn andre bergarter på jorden.
Den mest vanlige dateringsmetoden på bergarter i dag er uran-bly-metoden.
– Da har man uran, og i løpet av 4,5 milliarder år brytes halvparten av dette ned til bly. Så bruker man mengden av uran og bly i bergarter til å regne seg tilbake til alder, forklarer Svensen.
Siden vi ikke lenger har bergarter fra jordens dannelse, hvordan kan vi vite hvor gammel jorden og solsystemet er?
En kompleks affære
Mange har sikkert vært på jakt etter meteoritter en gang i løpet av livet. Disse steinene fra verdensrommet er selve nøkkelen til å forstå alderen på solsystemet, og dermed jordens maksimale alder.
– Vi har en meteorittype som kalles kondritt, som er byggesteinene i solsystemet. I disse meteorittene finnes små biter av et mineral som inneholder uran og bly som man kan datere og som har hjulpet oss med å definere solsystemet alder på 4,567 milliarder år, sier Svensen.
Dermed har man en maksimumsalder på jorden. Like etter at solsystemet ble dannet skal forløperen til jorden ha kollidert med en planet som kalles Theia.
– Kollisjonen var så voldsom at de sjokksmeltet, og materiale ble slynget rundt i bane som til slutt førte til dannelsen av både jorden og månen. Dette tror forskerne fant sted for ca. 4,5 milliarder år siden, basert på datering fra steinprøver fra månen. En veldig kompleks affære, legger Svensen til.
Noe må smelte
I dag er det kun jordens ytre kjerne som er smeltet, resten av jorden består av fast stein som dermed må smelte hvis vi skal få dannet magmatiske bergarter.
– Smelting foregår ved midthavsryggene der to plater glir fra hverandre og trykket senkes. Da smelter nederste del av litosfæren, som på Island. I tillegg er smeltepunktet til bergarter avhengig av vanninnhold, så steder der vann kan trenge inn i varme bergarter kan vi få smelting. Dette skjer typisk i en subduksjonssone der en tektonisk plate senkes ned i dypet, forklarer Svensen.
Men hvordan kan den store variasjonen av magmatiske bergarter forklares? Og hvilke mineraler indikerer at en bergart har vært utsatt for enormt høyt trykk og temperatur?
Hør ukens episode av Geologisk Rapport for å lære om magmatiske, sedimentære og metamorfe bergarter og hva disse kan fortelle oss.
Du finner episoden på Spotify, Apple Podcasts eller via podkastens egen nettside. Geologisk Rapport kan også følges på Instagram.
Les mer om podkasten her: Forteller hvorfor geologi er viktig for samfunnet
