Bjørkum beretter 19/2 at «jorda på lang sikt (millioner av år), har en tilnærmet uendelig varmekapasitet.»
Dette er helt feil, noe man ser av enkel hoderegning:
Jordradius er drøyt 6000 km, noe som betyr at volumet under hver kvadratmeter på overflaten er rundt 2 millioner kubikkmeter. Dette volumet veier rundt 10 milliarder kilo, og har dermed en varmekapasitet på rundt 10 billioner joule per grad.
Solens innstråling, korrigert for albedo og midlet over jorden er rundt 240 W/m2. Det trengs altså omtrent 40 milliarder sekunder for å tilføre 10 billioner joule. Siden et gigasekund er omtrent 30 år, betyr det at det trengs drøyt 1000 år for å øke temperaturen med 1 grad.
Over noen millioner år er altså energien fra sola nok til å fordampe hele kloden. At dette ikke skjer skyldes varmestrålingen ut fra kloden, som i atskillig grad er formidlet av drivhusgassene, og absolutt ikke «tilnærmet uendelig varmekapasitet.»
Bjørkum viser videre til en artikkel av Wilson og Gea-Banacloche for å hevde at «i en skyfri atmosfære ville mer enn 99 % av strålingen fra drivhusgassene returneres til bakken».
Her kan det være greit å være klar over at tidsskriftet, American Journal of Physics, er tidsskriftet til fysikklærene. Det er derfor ikke et tidsskrift for forskning, men for formidling av metoder for læring, herunder forenklede modeller, som ikke nødvendigvis er presise, men som gir innsikt.
Artikkelen ser bare på en atmosfære uten andre drivhusgasser enn CO2, og som det framgår av deres figur 2 er det null transmisjon (dvs. > 99 % retur) bare i et begrenset frekvensområde rundt 667 cm-1. Artikkelen sier ikke noe om hvordan det vil gå når man tar med vanndampen og andre drivhusgasser!
I tillegg er modellen som ligger til grunn for figur 2 svært forenklet: Alle fotoner starter ved overflaten, og spres (med frekvensavhengig tverrsnitt) når de treffer på et CO2-molekyl, inntil de treffer bakken igjen eller forlater jorden. Forfatterne sier da også tydelig «the simple model we have been using so far is missing some crucial physics».
Deres figur 3 (og 4) er mer avanserte modeller, og da gjelder ikke Bjørkums «mer enn 99 %» lenger.
Kort oppsummert:
Bjørkum framsatte en påstand om jordas varmekapasitet, som etter kjapp hoderegning kan avvises kontant.
Bjørkum viser til en svært forenklet, pedagogisk rettet modell, som forfatterne selv sier mangler vesentlig fysikk, og vil bruke den til å skrive om veletablert fysikk for hvordan drivhusgassene virker.
ARNE MARIUS RAAEN
Raaen er dr.ing. i fysikk, og har jobbet i Statoil og SINTEF
